Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran- ( Norge)

فارسی

Start

Kontakt

 Adresse:

P.B. 86 Holmlia

1201 Oslo

Norway

Siste presemelding

Åpent brev til:
Norges utenriksminister
Jonas Gahr Støre
umin@mfa.no
Post-box 8114 Dep.
N-0032 OSLO
 

Oslo, 7. mai 2007

Sak: møte med Iransk utenriksminister Hr. Manochehr Mottaki

Hr. Jonas Gahr Støre
Norges Utenriksminister

Vi fikk vite at det er planlagt et møte mellom Dem og Hr. Manochehr Mottaki, Irans utenriksminister tirsdag den 8. mai 2007. Dette ga oss anledning til å be om at De, som minister av et land som prøver å ha en enestående rolle i oppnåelse av frihet og demokrati i verde, ikke tier mot brutal brudd av menneskerettighet i Iran. De kan kreve løslatelse av; alle arbeidere og deres leder som ble arrestert i årets internasjonal arbeiders dag, alle arresterte kvinner p.g.a. deltakelse i demonstrasjonen mot antikvinner lovene i Iran i 12.juni 2006, alle arresterte lærere p.g.a. deres samling foran Iransk parlamentet 3.mars 2007 for lik lønn for lik arbeid, alle arresterte og permitterte universitets studenter p.g.a. deres politiske tro, alle arresterte kvinner og jenter p.g.a. deres såkalte u-islamisk klær, osv.


Hr. Manochehr Mottaki har, på forhånd, gitt beskjed at han er innterrestert i å ha en prat med Dem rundt oljeenergi. Dette for å ikke la Dem snakke om voldelig brudd på menneskerettighet i Iran. Er De redd for å bære denne skammen for å tie mot brudd på menneskerettighet i Iran og selge det så billig?

Den Iranske Islamske republikken auksjonerer for tiden bort landets ressurser for å fylle sine lommer. Dette er grunnen til at over 12 millioner personer i landet (basert på regjeringens offisielt statistikk) fortsatt lever under fattigdomsgrensen og når det gjelder folkenes levekår ligger Iran som land nr. 195 i verdens basis.

Hr. Jonas Gahr Støre
Vi er misfornøyde med den såkalte kritisk-dialog politikken fra Norge og EU side, så langt har den bare hatt økonomiske interesser i sikte og forbigått i stillhet de utalige brutale brudd på menneskerettighetene i Iran. Vi håper De vil ta opp våre og det iranske folkets nedenstående krav med topp lederne i Iran og sorger for at dette blir følgt opp. Vi sa det som vi skulle si. Nå er det Deres tur å vise hvordan De vil historien skal snakke om Dem.

 Løslatelse av alle politiske fanger i Iran
 Forsvare kvinners kamp for likestilling og kjønnsdiskriminering
Forby tortur og henrettelse

 Organisasjons- og aktivitetsrett til alle iranske politiske partier i eksil

Med all respekt
Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran-(Norge)
Hamseda Radio – (Norge)


For kontakt: hambastegy_info@hambastegy.net
shahing@frisurf.no


Kopi: Rikets medier
 

 Tilbake til top

سخنرانی و گفت و شنود در زمينه‌ی:

دمکراسی و حقوق بشر

در ايران

Demokrati og menneskerettigheter i Iran

سخنران:

Forleser:

Dr. Fariborz Raisdana

Forfater, forsker, civilokonom og professor

دکتر فريبرز  رئيس دانا

نویسنده؛  پژوهشگر؛ اقتصاد دان و استاد دانشگاه

  Mandag 4 dec. 2006; Tid : kl. 18.00-21.00

زمان: دوشنبه ، 4 دسامبر 2006 ، ساعت  18,00

بخش اول: از ساعت 18- 19.15 بزبان انگلیسی 

 بخش دوم: از ساعت 19.30- 21 بزبان فارسی

مکان:   دانشگاه اسلو

 Sted: Universitetet i Oslo, Blindern

Aud. 7 – Eilert Sundts hus

برگزار کننده:جنبش همبستگی برای آزادی و دموکراسی در ایران(   نروژ )

www.hambastegy.net         

و

SVs Internasjonale utvalg, Blindern SV

با همکاری  کانون پژوهش فرهنگ ايران - سوئد  و شبکه فرهنگی ايرانيان اروپا  

 EUCN  www.eucn.org

  Tilbake til top

PRESSEMELDING 

Demonstrerte til støtte for iranske arbeidere

Oslo,14/02/2006

Av: Stig H. Christensen (LO-Aktuelt)

Det var LO i Oslo som tok initiativet til markeringen som blant annet hadde paroler som ”frihet for alle fengslede bussarbeidere” og ”stopp undertrykkelsen av fagbevegelsen i Iran”. Av de 110 demonstrantene var rundt halvparten iranere. Sju fagforeningsfaner var også å se.

Etter demonstrasjonen ville LOs Ellen Stensrud, Transportarbeiderforbundets Per Østvold og leder av Jernbaneforbundet, Kjell Atle Brunborg, levere et protestbrev til den iranske ambassaden, som nektet å ta imot. Siste utvei ble da å prøve og levere brevet via politiet.

Hvilken forbrytelse?
LO-sekretær Ellen Stensrud påpekte at denne internasjonale markeringen både var til støtte for iranske arbeidere generelt og de 17 000 bussarbeiderne i det statseide selskapet Sharket Vahid spesielt. Bussarbeidere i streik for kollektivavtale har blitt trakassert og slått ned på det groveste.

Deres leder, Mansoor Ossanlou, har sittet arrestert siden 22. desember, uten tiltale. Han har blitt holdt innesperret i høysikkerhetsfengselet Evin i Teheran, sammen med en rekke andre faglige aktivister. Så langt har de blitt nektet adgang til advokater.

- Hvilken forbrytelse er det så våre kamerater har begått, spurte Stensrud og svarte selv:

- De krever elementære arbeidstakerrettigheter og anerkjennelse av sin fagorganisasjon. De krever å inngå en kollektivavtale med busselskapets ledelse, og noe så uhørt som å få utbetalt lønna si!!

Respekterer ikke ILO-forpliktelser
Forbundsleder i Transport, Per Østvold, la til at Iran er medlem av ILO som har vedtatt en rekke konvensjoner om rettigheter i arbeidslivet, blant annet organisasjons- og streikerett.

- Iran respekterer ikke sine forpliktelser, sa Østvold. Forbundet har fra før sendt brev til den iranske ambassaden og protestert kraftig mot overgrepene.

- Vi har gjort dette på oppfordring fra Internasjonal Transportarbeiderføderasjon, som har engasjert seg kraftig i denne saken, sa Per Østvold.

Iranske myndigheter beskylder de iranske arbeiderne for å ha ”forbindelser med iranske partier og organisasjoner som er motstandere av regimet”, og for å ha ”mottatt økonomisk støtte fra utenlandsk makt”.

- Slike beskyldninger har vi hørt før. Dette er det felles språket diktatoriske regimer bruker når de vil rettferdiggjøre sine brudd på menneskelige og faglige rettigheter, sa Ellen Stensrud.

Glad for støtte
Iraneren Behrooz Naseri, som selv er medlem av Fagforbundet, dannet i høst en støttegruppe for iranske arbeidere i Norge. Han holdt selv appell under markeringen, der han ga uttrykk for tilfredshet med at norske fagorganiserte nå gir sin solidariske støtte til kolleger i Iran. Han mante til samhold mellom den norske og iranske arbeiderbevegelsen.

Mange land
Ifølge Frie Faglige Internasjonale vil det bli gjennomført demonstrasjon i en lang rekke land i dag. Blant andre har Den europeiske transportarbeiderføderasjonen varslet aksjoner. det samme har jernbanearbeiderforbundet i Fillipinene, Malaysisk LO, britisk LO, AFL-CIO i USA og de Metro-ansatte i Washington.

Også Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) behandler for tiden en klage på Irans brudd på ILO-konvensjonen organisasjonsfrihet.

  Tilbake til top

Oslo, den 13. juni 2005

Iran i dag – en glemt og tikkende bombe 

HVOR BLIR DET AV VERDENSSAMFUNNETS OPPMERKSOMHET

OVERFOR DET LIDENDE IRANSKE FOLKET? 

Sultestreikende politiske fanger 

I Evin-fengselet i Teheran sitter det mange politiske fanger. Blant disse finner vi journalister, forfattere, politikere og studenter.  

For flere av de fengslede, er helsesituasjonen blitt kritisk i løpet av de siste ukene. En av dem er forfatter og advokat for de pårørende til de såkalte ”Kjettingdrapene”, Naser Zarafshan. Han er sterkt svekket etter å ha påbegynt en sultestreik i protest mot forholdene søndag 05.06.05. På grunn av truende nyresvikt, er hans helse i stadig forverring. Det står så dårlig til med ham at man kan frykte for at han ikke vil overleve de nærmeste dagene. Flere av hans medarbeidere og støttespillere samt hans familie har igangsatt sit-down aksjon foran fengselsporten fra tidlig om morgenen til sent på kvelden i protest mot den behandlingen han får.  

Historisk protest for likestilling 

Søndag 12.06.05 ble det demonstrert foran universitetet i Iran. For første gang demonstrerte kvinner mot den iranske grunnlovens diskriminering av kvinner. Det skal ha deltatt nærmere 5 000 kvinner og menn under demonstrasjonen.  

Parolene under demonstrasjonen forlangte at den iranske grunnloven måtte rette seg etter internasjonale konvensjoner om kvinners rettigheter. Demonstrantene krevde at regimet likestiller menn og kvinner i lovverket, og at kvinner blir innrømmet fulle menneskerettigheter. 

Demonstrasjonen ble omringet av sivilt og uniformert politi for å holde kontroll på demonstrantene. Politiet arresterte og mishandlet flere av de demonstrerende. 

Bilbomber røykelegger protester 

Søndag 12.06.05, ble det sprengt bilbomber i Ahvaz og Teheran. Til sammen er det sprengt tre slike bilbomber i løpet av søndagen. Det mistenkes at regimet selv står bak disse sprengingene for å fjerne folks oppmerksomhet fra den økende motstanden mot det forestående valget, og også å tåkelegge opposisjonens støtte til de politiske fangenes situasjon i Evin-fengselet og kvinnedemonstrasjonen som har funnet sted nylig.

Hvor blir det av reaksjoner på de siste dagers hendelser i Iran fra de norske myndighetene og fra den norske forfatterforeningen? 

Forfatterforening oppfordrer til demonstrasjon

 Det er varslet en utvidet demonstrasjon foran Evin-fengselet, tirsdag 14.06.05 fra kl. 16.00-18.00 iransk tid. Den iranske forfatterforeningen har sendt ut en oppfordring til det iranske folket og iranske menneskerettighetsorganisasjoner om å gi sin støtte ved å delta i demonstrasjon foran fengselsporten.

Det iranske regimet har stemplet denne aksjonen som ulovlig og har advart om at de kommer til å slå hardt ned på enhver demonstrasjon foran fengselet.

 Med vennlig hilsen

Kurdistans Demokratiske Parti (Iran) - Norge
Komala- Kurdistan Revolusjonære Toileres Organisasjon i Iran - Norge
The Union Of People's Fedaian Of Iran - Norge
Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran - Norge

  Tilbake til top

LA OSS IKKE GLEMME MASSAKRENE SOMMEREN 1987

For 16 år siden, sommeren 1987, lot det iranske regimet under Khomeini flere tusen politiske fanger bli sendt til eksekusjonspelotonger etter summariske rettssaker. De henrettede var politisk aktive, studenter, intellektuelle og forfattere. De drepte var altså å regne som Irans ypperste frontfigurer på flere områder. De døde ble i skjul av nattemørket fraktet ut av byene og lagt i umerkede massegraver og sporene av disse kriminelle drapene ble således forsøt slettet ut.


I dag er disse fellesgravene blitt samlingssteder for de etterlatte. Hvert år angriper den islamske republikken disse gravene og fjerner alle markeringene familiene etterlater seg til minne om sine døde. Gjennom seksten år har den islamske republikken valgt å forholde seg tause om disse massakrene og drapene behandles som tabu. Enhver omtale av denne nasjonale katastrofen vil være ensbetydende med å trekke ledere på alle nivåer i den islamske republikken frem for folkets domstol. Og disse seksten årene har av makthaverne vært benyttet til på alle måter å utradere hendelsen fra den felles iranske hukommelsen. Men progressive krefter og de etterlattes familier har ikke latt dem lykkes i denne ynkelige strategien.


Amnesty International, FNs menneskerettighetskommisjon og andre internasjonale organer som kjemper for menneskerettigheter har fordømt massakren og karakterisert den som en av de mest barbariske forbrytelsene i forrige århundre. Vi som er venner og kolleger av familiene til de henrettede, er samlet her i dag for å be verden aldri glemme denne smertelige katastrofen. Vi vil derfor be det norske folket, regjeringen og stortinget om følgende:


Fordøm den katastrofale massakren på de iranske, politiske fangene i 1987
I sin dialog med den islamske republikken må det øves politiske press på landet så de ansvarlige for massakrene blir avslørt og stilt til ansvar
Det må av den islamske republikken kreves offentliggjøring av den komplette oversikten over samtlige av de henrettede politiske fangene
De etterlattes familier og iranere i Iran og i eksil må gies støtte til arbeidet for å opprette en internasjonal domstol som skal behandle forbrytelser mot menneskeheten.
 

September 11, 2004

Støttekomite' for årsdagen til massakar av politiske fanger i Iran
Komiteen består av:

Kurdistans Demokratiske Parti (Iran) - Norge
Tudeh Partiet i Iran- Norge
The Organisajon of Iranian People`s Fedaian (majority) – Norway
The Union Of People's Fedaian Of Iran - Norway
Rahe Kargar (Arbeidernes revolusjonære organisasjon i Iran) - Norge
Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran

 Tilbake til top

Oslo, 28.juni 2004

Markeringsdag for studenter i Iran
mot det iranske regimet
Lørdag 3. juli 2004 mellom kl. 14.00 – 18.00
på Eidsvoll plass, Oslo

 Bakgrunn:

I juli 1999 oppstod massedemonstrasjoner i Iran med studenter i spissen med krav på politiske og sosiale forandring i landet.

Opptøyer som varte i 4 dager på rad var det største i sin art i Iran siden 1979 og vekket oppsikt i internasjonale samfunnet. Til og med mange politiske analytikere mente at det var starten på iranske regimets fall.

 Flere tusen ble arrestert og en av de demonstranter ble drept i gatekamper med de såkalte militsstyrker som var sendt for å slå og banke opp alle de som møtte under demonstrasjonen.

 Siden den dagen markerer iranere 9. juli både i Iran og i utlandet.

I Norge, en større gruppe av iranske organisasjoner og partier samt de iranske politisk uavhengige enkeltpersoner vil i denne dagen samle seg til en stor markering foran Stortinget lørdag 3. juli 2004 mellom kl. 14.00 – 18.00.

 Med denne markeringen ønsker demonstrantene å rette søkelyset mot de systematiske bruddene på menneskerettighetene som foregår i Iran; samt fokusere spesielt på umiddelbar løslatelse av alle de politiske fanger, særlige de studenter som etter opptøyer i 1999 sitter fortsatt i fengsel. Blant de tusener som ble arrestert er Ahmad Batebi og Manochehr Mohammadi.

 Vi mener at uten protest og uten internasjonal oppmerksomhet vil regimet kjøre sin uhyre barbariske maktbegjær og vil fortsette å slå hardt ned enhver protest.

 Vi gjør oppmerksom på at samtidig som oss i Oslo, arrangeres liknende demonstrasjoner i mange andre store byer i Europa for å støtte iranske folkets kamp for frihet, demokrati og rettferdighet.

 Vi ønsker at den norske regjeringen, norske folk og de politiske partier i Norge kan bidra med å støtte iranske folkets kamp for frihet og demokrati og mot det iranske regimet.

 Vi organisasjoner og partier som arrangerer 3. juli markeringen, ønsker også at norske regjeringen, norske folk og de politiske partier i Norge hjelper oss med å delta i vår demonstrasjon samt støtte våre følgende krav:

 Grunnlaget for et demokratisk og sekulært regime i Iran må være at dagens nåværende islamske regime opphører. Vi gir vår fulle støtte til det iranske folkets kamp for frihet, demokrati og selvstendighet. Vi vil be om et bredt internasjonalt press som ikke invaderer det iranske folkets suverenitet, overfor det iranske regimet for å få realisert følgende krav fra det iranske folket:

• Løslatelse av alle politiske fanger i Iran og innføring av betingelsesløs ytringsfrihet og organisasjonfrihet.

• Avskaffelse av tortur og henrettelse samt opprettelse av en internasjonal domstol for å etterforske og straffeforfølge forbrytelser fra det islamske regimets ledere gjennom 24 år.

Lenge leve frihet, likhet og demokrati i Iran.

 3. juli aksjonskomité

 3. juli aksjonskomité ble støttet av de følgende iranske organisasjoner og partier samt flere av de iranske politisk uavhengige enkeltpersoner:

 Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran
Kurdistans Demokratiske Parti (Iran) - Norge
The Union Of People's Fedaian Of Iran - Norway
Rahe Kargar (Arbeidernes revolusjonære organisasjon i Iran) - Norge
Komala- Kurdistan Revelosjonære Toileres Organisasjon i Iran - Norge
Tudeh Partiet i Iran- Norge
Iranske politisk uavhengige enkeltpersoner
The Organisajon of Iranian People`s Fedaian (majority) – Norway
The Constitutionist Movement of Iran (Frontline)-Norway

Støtte til demonstrasjonen

fra: Sosialistisk venstre party

SVs internasjonale utvalg oppfordrer alle som har anledning til å delta i markeringen."

"Situasjonen i Iran
Det nåværende styret i Iran står for en omfattende undertrykking av befolkningen. Ikke bare er det fravær av et politisk demokrati. Men det foregår grove brudd på menneskerettighetene, ved bruk av fengsling, tortur og brutale straffemetoder. Regimet rammer mange deler av befolkningen. I religionens navn undertrykkes kvinner. Journalister og intellektuelle fengsles. Og nasjonale mindretall, spesielt den kurdiske befolkningen, blir forfulgt.


Regimet står også for en økonomisk politikk, preget av vanstyre og korrupsjon. Det er eksempler på at virksomheter er blitt privatisert til beste for personer som står sentralt i regimet.
Erfaringene så langt viser at regimet ikke har latt seg reformere innenfra. Det som er kalt den reformistiske fløyen i regimet, er en sammensatt strømning. Flere deltakere har hatt et ønske om forandringer. Men reformistene har ikke evnet å realisere omfattende endringer. Ja, de tilløpene til reform som kom de første åra etter 1997, er til dels rullet tilbake.
Det siste parlamentsvalget i 2004 var ikke et legitimt valg. Selv nokså forsiktige reformister ble avvist som kandidater av Vokterrådet, for ikke å snakke om de mange politiske kreftene som ikke tillates å stille til valg overhodet. Dette er ingen tilfeldighet, men springer ut av grunntrekk ved måten det politiske systemet virker på, der den åndelige leder og hans medarbeidere gis rett til å overprøve beslutninger i de folkevalgte organene.
Den politiske hovedstrategien må være å samle en brei, demokratisk front. Det foregår motstand – blant studenter, fagforeninger, skribenter, kvinnegrupper – og ikke minst fra den kurdiske befolkningen. Veien til autonomi for kurderne innen en demokratisk iransk stat går gjennom å samarbeide med den demokratiskie opposisjonen. Disse kreftene er fortsatt nokså isolert fra hverandre. Men i en politisk prosess vil denne oppsplittingen forhåpentligvis overvinnes. Og en kan håpe på at miljøer i utkanten av regimet sier seg løs fra det i løpet av denne prosessen.
Frigjøringen må være verket til folket i Iran. Å styrte regimet via en amerikansk intervensjon eller press, er som å ”drive djevelen ut med Belzebub”. EU sin ”kritiske dialog” med regimet har til nå ikke ført til målet. SV ser at det kan ses som et argument at en dialog kan gi adgang til å være i landet, noe som også kan gi en viss kontakt med opposisjonen. En full boikott ville stanse dette. Men kontakt med styret kan også virke som en legitimering, ja spre illusjoner om regimets karakter.
Hovedmålet må være å styrke det sivile samfunnet, som kan bli bærer av en demokratisk front.
SV vil:
·kreve at staten bruker sin eiermakt til å påse at Statoil til åpner for fagforeningsdanning, og reiser spørsmålet om menneskerettsbrudd overfor iranske myndigheter. Et liknende krav må stilles til andre norske selskaper.
·protestere på at medlemmer av opposisjonsgrupper nektes asyl i Norge eller sendes tilbake til Iran fra andre stater, som Irak
·at de norske myndighetene følger opp når det gjelder overgrep mot menneskeretter, for eksempel ved å sende delegasjoner av parlamentarikere og/eller jurister
·holde kontakten med miljøer innad i Iran, eksempelvis kvinnesentre
·samarbeide med den demokratiske opposisjonen innenlands, men også i utlandet, spesielt i Norge."
Vedtatt av Internasjonalt Utvalg i SV, 5. mai 2004


"Situasjonen for kurderne
SV støtter selvstyre for kurderne innenfor demokratiserte stater i Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Veien til selvstyre går ved å delta i bredere demokratiske fronter. Hovedlinjen i kampen for frihet må være politisk. SV vil samarbeide med alle kurdiske partier som vil inngå i demokratiske enhetsfronter.

Målet på sikt er selvstyre for kurderne innenfor demokratiserte stater i Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Det konkrete innholdet i selvstyret vil variere noe fra stat til stat. Hvilke saker som skal være felles for en stat, som for eksempel forsvar eller finanspolitikk, og hvilke lover som skal vedtas av valgte kurdiske myndigheter, som sivilrett, må løses ved forhandlinger.

Veien til selvstyre går ved å delta i bredere demokratiske fronter – i Tyrkia mot hærens kontroll, i Irak mot USAs okkupasjon, i Iran mot prestestyret. Sammensetningen av disse frontene vil være ulike fra land til land. SV støtter alle forsøk på forhandlinger og samtaler mellom representanter for kurderne og andre folkegrupper og mellom kurderne og ledelsen i de aktuelle statene. SV støtter forslaget om våpenhvile som et skritt henimot et ”veikart” for løsning av kurdernes situasjon i Tyrkia. SV ser at det er behov for videre forhandlinger og diskusjoner om noen forslag i veikartet.

Strategien, hovedlinjen, i kampen for frihet må være politisk, ikke militær. Men SV innser at det koppstå situasjoner der det kan være riktig med sjølforsvar overfor overlegne overgripere. SV tar på det skarpeste avstand fra forfølgelser av kurderne og vil spesielt fordømme den terroren og massemordene som rammet hovedkvartene til Kurdisk demokratisk parti (KDP) og Den kurdiske patriotiske union (PUK) i Irak på nyåret 2004.

Kampen for - og støtten til - menneskerettighetene innen de fire statene må ha høy prioritet. Den internasjonale opinionen har her et stort ansvar. Kampen gjelder også frigjøring og likestilling for kvinner i de kurdiske områdene.

Folkegrupper som er i mindretall innen kurdisk dominerte områder, skal ha sine rettigheter sikret og være politisk representert. Støtte til kurdiske interesser må forenes med ivaretaking av andre folkegruppers interesser og ikke bety en støtte til eksempelvis amerikansk militær og økonomisk ekspansjonisme og okkupasjon. SV ser for eksempel positivt på forslag om at oljen i Irak skal være offentlig eid og være en ressurs som tilfaller alle folkegrupper innen den irakiske staten.

SV respekterer selvsagt den kurdiske befolkingens rett til å velge sin linje i økonomiske og politiske spørsmål. Samtid ser vi med glede på at flere partier deler vårt sosialistiske grunnsyn. I tillegg til å kjempe for den nasjonale og demokratiske saken, er sosial omfordeling og kvinnefrigjøring, viktige politiske saker for mange kurdiske grupper. SV vil imidlertid samarbeide bredt, med alle kurdiske partier som vil inngå i demokratiske enhetsfronter. Vi har allerede gode kontakter med flere, og vi vil bygge ut disse kontaktene – i samtaler og i politisk handling.

SV forplikter seg til å følge opp kurdernes sak og vil arbeide med følgende framover:
·Situasjonen for kurderne, også i Iran, vil bli tatt opp i Stortinget av SVs representanter for å få Norge som stat til å opptre mer aktivt. For eksempel vil vi at Norge øker presset for å få Tyrkia til å frigi politiske fanger.
·SV vil arbeide for å aktivisere Kurdistan-gruppa i Stortinget.
·SV vil samarbeide med Det norske råd for kurdernes rettigheter, om informasjon og initiativer, i respekt for organisasjonens partipolitiske nøytralitet.
·SV vil søke å uttale seg i saker og kampanjer som har stor betydning, som dødsstraffer som er avsagt over kurdiske aktivister.
·Det legges til rette for et besøk i de kurdiske områdene nord i Irak, fra framstående politikere i SV.
·SV vil engasjere seg for å bidra til å lette problemene for kurdiske flyktninger.
·Sosialistisk Ungdom har satt det kurdiske spørsmålet som en hovedsak i 2004. I en stor kampanje som skal gå fra januar til august skal SU-medlemmer besøke skoler, holde foredrag, skrive, stå stand, demonstrere - for å sette fokus på den kurdiske kampen for frihet fra undertrykking. SV vil støtte SU i dette arbeidet."


Vedtatt av Internasjonalt utvalg i SV 09.03.04

--------------------------------------------------------

fra: Studentparlamentet HiO

Hei,
Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo støtter prinsippet om lik rett til utdanning. Dette innebærer lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, legning, alder, funksjonshemning eller kulturell, sosial og geografisk bakgrunn. Vi anerkjenner viktigheten av utdanning og kunnskap i oppnåelsen av fred, demokrati og rettferdighet.

Dessverre har vi ikke mulighet til å delta ytterligere i markeringen, da det er ferietid.


Med Vennlig Hilsen

Pia Wirum
Nestleder Studentparlamentet HiO
Postboks 4 St. Olavsplass
0130 OSLO

Telefon: 22 45 28 33 \ 905 90 266
Telefax: 22 45 28 21

nestleder@studentparlamentet.no
Http://www.studentparlamentet.no

 Tilbake til top

Rerpresentanter fra nedenstående organisasjoner og bevegelser overleverte i dag  blomster til Geir Lundestad; direktor av Den Norske nobelkomiteen.

Den Norske Nobelkomiteen
                                                                                                                    Oslo, 15.okt.2003

VI GLEDER OSS OVER NOBELKOMITEENS VALG AV PRISVINNER FOR 2003

Representanter for de ovenstående partier og organisasjoner og politisk uavhengige enkeltpersoner, vil herved foruttrykke sin store tilfredshet med tildelingen av årets Nobels Fredspris til juristen og forfatteren Shirin Ebadi. Gjennom sitt arbeid har hun gitt et ansikt til Irans mange gatebarn og utstøte kvinner, og derved fjernet et viktig tabu innen det islamske iranske regimet. Hun har også kjempet utrettelig for rettighetene til de politiske fangene i landet og tatt på seg saker til familiene til ofrene for presteskapets forskjellige terroraksjoner.

Tildelingen er et betydningsfullt bidrag fra Den Norske Nobelkomiteens side i kampen for menneskerettigheter og demokratisering i Iran og vil kunne rette søkelyset enda sterkere på kvinners og barns situasjon i landet. En b?ge av glede har spredt seg blant alle de iranerne både i eksil og i Iran som kjemper for menneskerettigheter og demokrati.

Vi vil på vegne av de ovenstående organisasjonene og flere uavhengige eksiliranere i Norge som har mistet sitt hjemland i kampen for demokrati og menneskerettigheter, takke Den Norske Nobelkomiteen for vel utført arbeid i denne tildelingsprosessen. Herved ?sker vi dere lykke til med neste års tildelingsprosess. måte neste ?s pristildeling i like stor grad som i å komme menneskerettighetsspå små til gode.

De ovenstånde organisasjoner og partier ville sette stor pris på om de kunne v?e representert i forbindelse med prisutdelingen i Oslo i den 10. desember.

Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran- ( Norge)
Kurdistans Demokratiske Parti (Iran)
The Union Of People?s Fedaian Of Iran - Norge
Rahe Kargar (Arbeidernes revolusjon?e organisasjon i Iran)
Komala- Kurdistan Revelosjon?e Toileres Organisasjon i Iran
Politisk uavhengige enkeltpersoner
www.hambastegy.net
www.alibaba.no 
 

Med vennlig hilsen

Ghodrat Golizade, talsmann
92 60 25 35

 Tilbake til top

Utenriksdepartementet
v/ Utenriksminister Jan Pettersen
7 Juni- plassen
Oslo

                                                                                   Dato: 22.september 2003
Kjære utenriksminister!

For Dem hr. utenriksminister, skulle ikke den skandaløse og korrupte Statoilavtalen som involverer den iranske ekspresidentens så n, Mehdi Hashemi Rafsanjani, være ukjent. De siste ukenes avsløringer i Statoil har få t stor oppmerksomhet verden over. Dette legger ekstra ansvar på Den Norske Regjeringen for utviklingen av et fremtidig forhold til Iran. Denne avtalen skuffet alle iranske frihetskjempere og har medfå t at iranere ser med skeptiske på den norske regjering. så langt har iranere registert at de europike regjeringene forholder seg passive ved gravende brudd på menneskerettighet i Iran. Samtidig lager europeiske kapitalinteresser avtaler i Iran hvor en vesentlig del av fortjenesten havner i mullaenes lommer. 

Solidarisk bevegelse protesterer mot avtaler som favoriserer iranske mullaer og deres slektninger. Slike avtaler tjener diktatorene, og holder en korrupt dialog gående. Denne lagger grunnlaget for terrorisme og kommer ikke det iranske folket til gode. Hvordan kan den norske regjeringen rettferdiggjøre en kontrakt som involverer den korrupte Rafsanjani-familien i Iran? ?

Den Iranske Islamske republikken auksjonerer for tiden bort landets ressursser. Ved ?forh?dsselge disse ressursene, blir mange millioner dollar saltet i utenlandske banker eller investert ved str?enn, for at iranske profitåler kan ha noe i bakh?d ved et eventuelt maktskifte i Iran. 

Solidarisk bevegelse er missfornøyde med den så alte kritisk-dialog  politikken Fra Norge og Es side. så lang har den bare hatt økonomiske inntresser for ?e. De mange brutale brudd på menneskerettighet i Iran gjennom de siste 24 ?ene er for det vesentlige forbigå t i stillhet. Derfor protesterer vi mot dette. Vi ber om respons på følgende punkter, og ?sker oss et måte hvor problemstillingene rundt menneskerettigheter i Iran og slike avtaler skal være tema.?

Den norske regjering må 

- Offentliggjøre alle avtaler som er med Iran med klargj?ing av hvem kontraktene er inngå t med. Dett vil også inkludere Statoilsaken og dens fortsatt uavklarte sider

- Stille krav til menneskerettigheter få  eventuell inngåelse av økonomiske avtaler med Iran

- Protestere mot de daglige bruddene på menneskerettighetene i Iran, Kreve løslatelse av alle iranske politiske fanger i Iran

Med hilsen

Ghodrat Golizadeh 
Mob: 92602535
Styreleder
Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran- (Norge)

 Tilbake til top

Masse drapene i Iran

 Etter at det Iranske Islamske Republikken aksepterte fredsavtalen med Irak har regjeringen i sommeren 1988 drepte tusenvis av politiske fanger. Disse ble gruppevis drept og begravd i "Khavaran" utenfor Teheran - hovedstaden i Iran i skjult for å sl?ned eventuelle folkeopprør og for å skape redsel blant folk.

Familiene til de drepte fikk aldri lov ?plante noe blomster eller sette minestein der. De fikk aldri lov til å vise deres sørge over sine kjære. Tross alle umenneskelige tiltak som regjeringen har tatt for ?skjule dette, samles gjenlevende familier i Khavaran og trøster hverandre hver måned og hvert ?.

Familiene til de drepte har bestandig henvendt seg til myndighetene i Iran og internasjonale menneskerettighets organisasjoner og bedt om svar på hvorfor deres kjære ble drept, hva var deres skyld, hvor er de begravd, hvorfor for de ikke lov til ?lage minestein for dem uten lykke.   

Disse masse drapene ble gjort etter Khomaeini`s direkte order. Det Iranske islamsk republikken har over en lang periode drept og torturert mange frihets aktivister, forfattere, studenter, ledere,  for å holde makten.

Nå er det nok. Frihetselskere verden over må reagere på alt dette. Norge som er kjent som et demokratisk land skal ikke lukke øynene mot alt. Norge skal sette vilkår for sine økonomiske relasjoner med Iran og krev deres respekt og praktisering av FNs menneskerettighets erklæring og løslatelse av alle politiske fanger i Iran, fri media og fjerning av statlige brannmur mot politiske Internet sider, radioer og TV.

 Familier til noen av de politiske fangene

støttekomiteen for den nyere folkebevegelsen i Iran ? Norge ( som best? av Komala _ Kurdistans Revolusjonere Toilere Organisasjonen i Iran, KDPI ? Kurdistans demokratiske Partiet i Iran, The Union Of  People`s Fadaian Of Iran, Organisasjon av Revolusjonere Arbeidere i Iran ? Rahe Kargar)

Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran ? Norge

Flere av uavhengige politiske aktivister  

August 2003

 Tilbake til top

[Start];[Jonbesh - farsi] ;[Nyheter]

Iransk protestkampanje i Norge, 9.juli 2003
fra jernbanetorget til Stortinget 
for å støtte iranske studenters kamp for frihet og demokrati i Iran

Siden 18. juni, har en koalisjon av politiske partier og enkelte personer fra Iran bosatt i Oslo, startet en protestkampanje for å støtte iraneres kamp for frihet og demokrati. Bakgrunnen for aksjonen er den nye runden med protest i Iran som for nesten tre uker har pågått. Og etter flere tusen tilfeller av arrestasjon, trakassering, forfølgelse, og trusler vil ikke ende.

Protestene startet i en tradisjonsrik studentby i hjerte av Teheran mot privatisering av universiteter, og spredte seg over hele landet lynraskt. Etter hvert fikk de bred støtte fra folket og  Natteprotestene foregikk i mange netter på rad. For i måke var det ikke så enkelt å bli identifisert av regimets politi og de kunne kjøre i bil og tute og rope opp slagord mot regimet.

I solidaritet med disse protester har v? allianse arrangert et par punktdemonstrasjoner foran den iranske ambassaden i Oslo og siden l?dag den 21. juni hatt markering eller bedre sagt streik på Eidsvoll plass hver dag på  flere timer. I tillegg til underskrifts kampanje har vi hatt utstilling som viser en liten del av grusomheter regimet i Iran har gjort mot folk og opposisjonelle gjennom 24 ?. I et par anledning har vi hatt korte teater forestilling som viser hvordan man steiner i Iran.

Oppslutningen fra utstilling og markeringen generelt er overveldende og derfor har vi klart å fortsette i så mange dager og dette skal vi fortsette videre frem til 9. juli som er den store markeringsdagen for studenter i Iran. Det var nemlig 9. juli for fire år siden studentenes protester utviklet seg til et av de største opptøyene siden 1979. Og siden da har de markert dagen med nye opptåler som har en potensiale til å skape stor oppsluttning blandt folk og dette liker ikke de tyraniske makthaverne i Iran.

 For tiden er flere titalls studenter i sultestreik i forskjellige universiteter i Iran med krav om løslatelse av politiske fanger og spesielt studenter som er nylig blitt fengslet. Dette er et av mange andre krav som for eksempel; en folkeavstemning om ny styreform for landet og politiske reformer, innføring av demokrati og ytringsfrihet.

Solidarisk bevegelse for frihet og demokrati i Iran

 Norge

 Tilbake til top

Stortinget
Statsminister
Norske politiske partier

Det er en meget avgjørende situasjon i Iran disse dager. Selv om det er fortsatt en måned igjen til årsdagen til juli 1999 hvor studentene hadde sin største demonstrasjoner for demokrati i Iran, demonsterte tusener av iranere mot det prestestyresett i Iran for andre dag på rad. Allerede n?er mange arrestert og fengslet. Ali Khamenei, prestestyres leder har beordret bruke av all makt for ?stoppe disse demonstrasjonene.

Siden 1979 har kampen for demokrati, frihet og menneskerettighet blitt sterkere og sterkere. I denne kampen er mange frihetskjempere, intellektuelle, forfattere, studenter, l ?ere, arbeidere fengslet, torturert og henrettet.

Iranske folk trenger deres øyeblekelige støtte for å ha en oppgjør med det tyranni regimet i Iran. Ikke vær stille, press iranske myndigheter for at de ikke skal bruke makt for ?nedtrykke folkets kamp for demokrati og frihet. Press iranske myndigheter til å løslate alle politiske fanger spesielt arresterte folk i de siste dagene.

12.juni.2003

Tilbake til top