Fornyer dødsdommen over Rushdie
Teheran (ANB-AP): Irans Revolusjonsgarde har
fornyet dødsdommen over Salman Rushdie. Den britiske forfatteren ble
opprinnelig dømt til døden av ayatolla Khomeini i en fatwa for 14 år
siden.
15.feb.2003
Revolusjonsgarden slår i en kunngjøring gjengitt av det offisielle iranske nyhetsbyrået IRNA fast at dommen ikke lar seg trekke tilbake.
Khomeini utstedte dødsdommen 14. februar 1989, og beordret alle muslimer over hele verden til å drepe Rushdie, som han beskyldte for å ha fornærmet Islam gjennom romanen «Sataniske vers».
I 1998 sa den iranske regjeringen at den ikke støtter dødsdommen, men at den heller ikke kan trekke den tilbake. Det kan abre den som utstedte fatwaen. Khomeini døde i 1989.
Konservative krefter i den iranske regjeringen som står i opposisjon til den reformvennlige presidenten Mohammad Khatami, krever at dommen blir utført.
Reformvennlige og uavhengige aviser i Iran overså lørdag 14-årsdagen for dødsdommen, mens den islamistiske Jomhuri Islami utga et 16-siders bilag om saken.
Ayatolla Hassan Saneii, som leder den halvoffisielle Khordad-stiftelsen sier til Jomhuri Islami at belønningen til den som dreper Rushdie er økt fra 2,8 til tre millio0ner dollar (over 20 millioner kroner).
I 1990 offentliggjorde Rushdie en unnskyldning og understreket sin respekt for islam.
Iran: U.K.
Government Should Press for Real Reform
|
Despite years of rhetoric about reform, recent developments in Iran are not at all positive. The British government should press Iran to make real and substantive progress on human rights." Hanny
Megally, |
In recent months, the arbitrary detention of students and the targeting of government critics have increased. Scholars and students who criticize the ruling clerical establishment have faced death sentences, teaching bans or long prison terms. Several government officials and close associates of reformist President Mohammad Khatami have been held incommunicado for months because they published a poll showing that a majority of Iranians favor restoring relations with the United States. "Despite years of rhetoric about reform, recent developments in Iran are not at all positive," said Hanny Megally, executive director of the Middle East and North Africa division of Human Rights Watch. "The British government should press Iran to make real and substantive progress on human rights."
Human Rights Watch urged the British Foreign Secretary to impress upon Mr. Kharrazi that the performance of the Iranian government as a whole will be judged according to its compliance with international human rights norms.
"The judiciary plays an overtly political role in targeting for prosecution leading reformist personalities, and in ordering the closure of scores of independent newspapers and magazines," said the letter, signed by Mr. Megally and Human Rights Watch London Director Steve Crawshaw.
Iran is caught in a continuing power struggle between elected reformers, who control both the presidency and parliament, and clerical conservatives, who exercise authority through various offices including Supreme Leader Ayatollah Ali Khamenei, the judiciary and the Council of Guardians, and elements of the security forces.
Human Rights Watch welcomed the lifting on January 30 of the house arrest of 81-year-old Ayatollah Hossein Ali Montazeri, one of the most prominent religious figures in contemporary Iran. But the letter said: "We remain concerned that religious critics of the ruling clerical elite continue to be targeted for persecution, and their freedom of expression is limited."
Human Rights Watch Letter to British Foreign Secretary Jack Straw
(Read in Persian - PDF / Word File)
February 3, 2003
Dear Foreign Secretary,
We are writing in advance of your meeting on February
5 with Kamal Kharrazi, Minister of Foreign Affairs of
the Islamic Republic of Iran, to urge you to use this
opportunity to send a clear message to the government of
Iran about human rights conditions in the country. With
the looming crisis in Iraq likely to dominate this
meeting, it is important that Iranian leaders understand
that Britain, and the European Union as a whole, will
not lower the priority of human rights in their
discourse with Iran.
As you are aware, human rights progress in Iran is
caught in a continuing power struggle between popularly
elected reformers, who control both the presidency and
parliament, and clerical conservatives, who exercise
authority through the office of the Supreme Leader,
Ayatollah Ali Khamenei; the judiciary, including the
Council of Guardians; and through elements of the
security forces that fall under the Leader's ultimate
control.
In remarks made by Foreign Minister Kharazi in the
European Parliament on January 22, he called on Europe
to support Iran's reform process, saying: "This is
a process that needs to be appreciated and supported."
We are concerned that these much-promised reforms have
not materialized and urge you not to accept mere words
but to push for measurable improvements in specific
areas of concern.
In the last two years more than fifty pieces of
reform legislation have been vetoed by the Council of
Guardians in such key areas as women's rights, the
prevention of torture and the rights of children. The
judiciary plays an overtly political role in targeting
for prosecution leading reformist personalities, and
ordering the closure of scores of independent newspapers
and magazines. The Council's members and the Head of
Judiciary are accountable to the Supreme Leader. We urge
you to impress upon Foreign Minister Kharazi that the
performance of the Iranian government as a whole will be
judged according to its compliance with international
human rights norms, and that improving relations between
Britain and the Islamic Republic, and between the EU and
the Islamic Republic will be influenced by human rights
concerns.
Human Rights Watch welcomes the lifting of the house
arrest on 81-year-old Ayatollah Hossein Ali Montazeri,
one of the most prominent religious figures in
contemporary Iran, on January 30. Ayatollah Montazeri
has been a critic of the ruling clerical conservatives,
and has been suffering from serious illness. It has been
reported that the motive behind the Ayatollah's release
was to avoid the unrest that might follow if the
Ayatollah died while under house arrest. While welcoming
the Ayatollah's release, we remain concerned that
religious critics of the ruling clerical elite continue
to be targeted for persecution, and their freedom of
expression is limited.
In recent months, the arbitrary detention of
students, and the targeting of government critics and
independent thinkers for prosecution -- and in some
cases executions after unfair trials -- have all
increased. Elements within the government continue to
tolerate or encourage the activities of shadowy
underground paramilitary forces, linked to hardline
conservative clerical leaders unwilling to relinquish
their continuing grip on power, undermining the rule of
law and creating a climate of fear. The situation of
religious and ethnic minorities remains a cause for
serious concern.
Scholars and students who criticize the ruling
clerical establishment have faced death sentences,
teaching bans or long prison terms. Dr. Hashem Aghajari,
a university lecturer, was sentenced to death for his
criticism of the role of the clergy in politics.
Philosopher Abdol Karim Soroush, one of the intellectual
leaders of the reform movement has been banned from
teaching since 1995. Ahmad Batebi and at least six other
students have been in prison since 1999 for
participating in non-violent demonstrations. In recent
months several lawyers known for their defense of human
rights have been targets of prosecution. Mohammad
Dadkhah, Abdolfath Soltani, and Naser Zarafshan have
been sentenced to months of imprisonment for carrying
out their professional duties.
Government officials and close associates of
President Khatami have been held incommunicado for
months under interrogation after publishing a poll
showing that a majority of Iranians favour restoring
relations with the United States. Abbas Abdi, a
prominent journalist and Hossein Ali Ghazian, a scholar
have been in detention, charged with "collaboration
with U.S. elements and British intelligence" and of
conducting "psychological warfare" against the
government.
These types of attacks on individuals are indicative
of a continuing absence of protections for basic
freedoms in Iran that must be remedied if true progress
in the human rights field is to occur.
Since April 2000 more than 90 publications related to
reformists have been closed. In recent weeks attacks
against the independent news media have further
intensified. In January, during one week three
newspapers were closed. The conservative-dominated
judiciary has convicted several journalists and writers,
allied with President Khatami. They include: Emadedin
Baghi, Akbar Ganji, Hassan Youssefi Eshkevari, Ali
Afshari, Khalil Rostamkhani, and Saeid Sadre, who
continue serving sentences for their participation in
the March 2000 Berlin Conference - a conference on
political reform in Iran, held in Berlin, that became
the particular target of criticism from the conservative
establishment.
Iran's religious and ethnic minorities remain subject
to discrimination and persecution. The banned Kurdish
opposition parties claimed that their supporters have
received death sentences, and at least five their
members were executed during 2002, after unfair trials.
Baha'is also continue to face intense persecution,
including being denied permission to worship, and access
to higher education or to carry out other communal
affairs publicly. At least four Baha'is are serving
prison terms for their religious beliefs.
We welcome the intention of your government to engage
more closely with Iran. There are many benefits to be
gained through such engagement and it could contribute
to stemming the flow of increasing violations of human
rights in Iran, and to putting an end to paralysis in
the reform process resulting from power struggles.
Should the Iranian government fail to improve human
rights conditions in the country, especially on the
above points, we hope that Britain and other E.U.
members will use the forthcoming U.N. Commission on
Human Rights to make clear that it is not prepared to
overlook continuing serious violations of human rights
in Iran
We thank you for your attention to these concerns.
Sincerely,
Hanny Megally
Steve Crawshaw
Vil
ikke være symbolet på innvandrerforfatteren
06.02.2003
Mens forlagskonsulenter
og litteraturkritikere har etterlyst flere innvandrerstemmer i
norsk litteratur, debuterer den iranske forfatteren Elyas
Poorgholam i all stillhet med sin første bok - på norsk.
Ingen innvandrerforfatter. Selv nekter Poorgholam imidlertid å være svaret på forlagskonsulentenes drømmer.
-Miljøet
i boken er lagt til det persiske miljøet i en havneby i Sør-Iran
på 50-tallet og er like ukjent for en iraner fra Teheran som
det er for norske lesere, sier Poorgholam.
Som bokens hovedpersoner er forfatteren født i 1950 i havnebyen Bandar-e Manh Shahr i Sør-Iran, og kom først til Norge i 1990. Da hadde han allerede vært svanger med boken i seks år.
-Boken skulle kommet ut i Iran, men fordi min iranske
forlegger ble fengslet, og senere flyktet, ble utgivelsen
utsatt, forteller Poorgholam.
Kampen om olje
"Min far Falo", utgitt på lille Kulturbro forlag,
forteller historien om en arbeiderfamilies kamp for å overleve
i en tid med store samfunnsomveltninger. Iran på 50-tallet var
preget av overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn,
hvor bønder og sjømenn gikk inn i nye yrker som
industriarbeidere.
-Samtidig forsøkte iranske politikere å stå i mot presset fra utenlandske oljeaktører som ønsket kontroll over landets rike oljeressurser, ikke ulikt situasjonen i Norge på samme tid, sier Poorgholam.
I boken jobber far og sønn, Falo og Jamil, som oljearbeidere under tøffe kår, uten arbeidskontrakter, fast lønn eller fagforening i ryggen. Det blir streik, og for å sikre familien inntekter, blir far Falo streikebryter. Stempelet som streikebryter tar til slutt knekken på faren.
-Bokens tema er universelt. Skal vi fordømme mennesker, må vi først vite hvorfor. Det er et problem over hele verden i dag, sier Poorgholam.
Æresbegrepet, slik det har utfoldet seg i enkelte miljøer i forfatterens hjemtrakter, tar Poorgholam sterk avstand fra. Samtidig ser han at også nordmenn har kulturelle føringer omkring begrep som ære og skam.
-Tore Tønnes bortgang før jul minner om den skjebnen som
blir Falo til del. Mobbing dytter dem begge utfor stupet, og de
føler seg begge æreløse, om enn av ulike årsaker, sier
Poorgholam.
"Min far Falo" er bearbeidet av lyrikeren Inger Elisabeth Hansen. Hun har tidligere bearbeidet dikt av den afghanske forfatteren Maryam Azimi til norsk, i boken "Det brente hjertet", som de lagde sammen.
-Betyr bearbeidelsen av boken at forfatterskapet er uavklart?
-Nei. Historien er Elyas'. Men jeg måtte gi historien en norsk stemme, en norsk tone og en norsk stil, sier Hansen.
I likhet med Poorgholam mener Hansen at diskusjonen om den norske innvandrerromanen kan få feil fokus.
-Det er langt mer interessant å diskutere de kulturelle grensene pengene skaper, enn nasjonale grenser. I denne boken er det olje som skaper en konflikt, det kan fortelle norske lesere om Norge som oljenasjon i dag, sier Hansen.
Elyas Poorgholam:
MIN FAR FALO
Kulturbro Forlag
Bearbeidet av Inger Elisabeth Hansen
Brutalt, vakkert og svart humoristisk om en skakk familie som
taper sin ære. Hvordan klarte denne perlen å gjemme seg
gjennom bokhøsten 2002?
Denne romanen har det meste av alt som er viktig
med litteratur, og det er en underlig følelse: Å sitte her og
krible etter 139 suggererende sider i en roman fra et ørlite
forlag, en roman med overpyntet omslag, skrevet av en iransk
nordmann. Sitte her og ha lyst til å hyle ut les!, les! og
siden gi denne villveksten en av besteplassene i bokhyllen.
Far, sønn og smerte
I debutromanen "Min far Falo" stikker Elyas Poorgholam
pennen i hjertet av underdog-litteraturen og leverer en
glimrende far/sønn-skildring.
Jamil er Falos eldste sønn. Falo har ikke drevet det lenger
enn å bli løsarbeider ved Kompaniet, stedets største
arbeidsplass. Hver dag reiser han trøtt med bussen til havneområdet
for å søke dagarbeide, og hver dag etter jobb setter han seg
taust til å røyke til mørket kommer. Faren er en knute av en
mann, men hans store glede er å spille tromme i et orkester.
Falo er nøye med ikke å bryte Allahs lov som forbyr å spille
for honorar, og her er kjernen i familiens problemer. Den tærende
fattigdommen og hjulene som såvidt går rundt, skaper
misstemning og krangel hjemme. Ungene går i fillete,
gammelmodige klær og kona selger intimitet til den avskyelige
kjøpmannen for å kunne sette mat på bordet. Mens faren røyker
og stirrer sakte inn i lampen. Den onde sirkelen blir enda større
når løsarbeiderne ved Kompaniet bestemmer seg for å streike.
Dette samfunnet er ikke vant med arbeidskonflikter, og øvelsene
i demokrati er både kostelige og tragiske. Dette medfører enda
mindre penger, og Falo ser seg nødt til å bli streikebryter
for å holde familien i gang. Å bli kalt "svarting"
fordi han er araber kan han leve med, men kan han leve med å
bli frosset ut av arbeidskamerater, lokalsamfunnet og til og med
nær familie når han kun ble streikebryter for det godes skyld?
Hva så med morens skam, hun som selger sine kyss med mer til kjøpmannen?
Døden banker på
Gjennom sønnen Jamils øyne fortelles det en harsk historie om
en fattigfamilie, men den er ispedd både humor og pussigheter.
Når jeg ler, aner det meg at sorgen lurer rundt neste hjørne.
Når Elyas Poorgholans bok ligner en feel-good-roman, får
familien svi dobbelt på de neste sidene, men jeg klarer ikke å
la være å flire høyt når Falo havner i arresten etter omskjæringsfesten
for nabolagets barn.
Sorgen kommer snikende og er dramatisk i Elyas Poorgholams stillfarne og destillerte språk. Han skriver uten fakter. Rett på, rikt og riktig.
Jamil opplever at faren ikke overlever skammen som har rammet ham, og Elyas Poorgholan skildrer:
"På gårdsplassen sto senga vi hadde sovet i alle sammen, nå var den alt for bred. Noen halvbrente kubber lå på bålet og oste. Så var det ikke mer. Huset hadde mistet faren sin, akkurat som jeg. Huset var bare en masse leirblokker som sto stablet oppå hverandre uten liv og sjel, helt tomt. Jeg lette etter nærværet av far i hver eneste leirblokk i huset, i arbeidsklærne hans som hang ved døra og var skitne, i støvlene hans som sto der ved siden av hverandre og presset snuten mot veggen, liksom for å gjemme seg."
Slutt
på steining i Iran?? 04.feb.2003
Teheran (NTB): Lederen av
Irans domstoler har informert EUs utenrikskommissær Chris Patten
om at domstolene har sluttet å beordre henrettelser ved steining,
melder iransk statseid TV tirsdag.
Ayatolla Mahmoud Hashemi-Shahrudi sa at
denne straffen, som fordømmes av internasjonale
menneskerettsgrupper, er blitt erstattet med alternative
straffemetoder.
TV-stasjonen sa ingenting om hvorvidt steiningen er blitt
avskaffet eller midlertidig innstilt.
Diplomater i den iranske hovedstaden sier til nyhetsbyrået AFP at
EUs utenrikskommissær Chris Patten spurte ayatolla
Hashemi-Shahrudi i en samtale mandag om avgjørelsen var
midlertidig, men at han ikke fikk noe svar.
Ayatollaen gjorde det heller ikke klart hvilke straffemetoder som
erstatter steining.
Kinosjefens
utvalgte - fra Göteborg
04.
Februar 2003
Når Olav Kjeldsen skal
hente inspirasjon fra alternativ film- da drar han til Göteborg .
Den 26.
internasjonale filmfestivalen i Göteborg er over og flere av
filmene kan bli å se på Fredrikstad Kino fremover.
– Göteborg -festivalen er først og fremst en mønstring av
filmer som har andre uttrykk enn det vi kjenner fra amerikansk
film.
Olav Kjeldsen har sett over 30 filmer på bare noen få dager og
anbefaler andre å få øynene opp for Göteborg Filmfestival.
– Her kan du se veldig mye film- ikke minst nordisk- som nesten
ikke blir vist andre steder.
Göteborg Filmfestival er en av de mest uamerikanske som finnes.
Her vises opposisjonell, kritisk film fra Iran, Kina, Algerie osv.
– Blant annet ble tre av kandidatene til årets Oscar innen
genren «Beste utenlandske film» vist, forteller Kjeldsen.
Det er «Rachida» fra Algerie, «The crime of Father Amaro» fra
Mexico og «I am Tavaneh-15» fra Iran.
Annerledes
festival
– Gøteborgfestivalen
er stedet dersom man ønsker å se noe som er annerledes,
understreker Olav Kjeldsen.
Han har vært fast gjest på festivalen mer eller mindre
regelmessig de siste 8-10 årene.
– Det som er viktig er å se/høre andres historier. Her spiller
filmuttrykket en stor rolle.
– For eksempel lages det islamsk film som er kjempekritisk til
terror og voldselementet i islamsk politikk.
– Og det er kvinnene som ofte går foran i denne bølgen. Göteborg
Filmfestival er en av de få arenaene hvor slike ting kommer til
orde.
Göteborg Filmfestival er også kjent for sine mange og gode
seminarer.
Alt fra teknisk/faglige spørsmål til mer cineastiske
problemstillinger tas opp.
– Og seminarene er gratis, fortsetter Olav Kjeldsen i sin
lovprisning av Göteborg Filmfestival.
Liker festivalen
Han legger ikke
skjul på at han er begeistret for Göteborg Filmfestival og er
selv meget aktiv i forhold til byråene for å få dem til å ta
inn filmer til Norge.
I tillegg til den før nevnte «Rachida» fra Algerie har Olav
Kjeldsen et visst håp om at følgende filmer vil bli tatt inn til
Norge:
«The Cuchoo» (Russland), «The town is quiet» (Frankrike), «Common
Places» (Argentina), The quiet American (amerikansk med M. Caine)
og «Balzac» og «Seamstress» fra Kina.
Noen av disse blir trolig se som kinosjefens utvalgte i tiden
fremover.
Iran tilbakeviser atomanklager fra USA 02.feb.03 Teheran (NTB-DPA): Illsinte iranske talsmenn avviste søndag påstandene fra USA om at Iran forsøker å skaffe seg atomvåpen. Dette er ondsinnet oppspinn, sa talsmennene ifølge det offisielle iranske nyhetsbyrået IRNA.
De utfordret regjeringen i Washington til å legge fram bevis for sine påstander. Det amerikanske utenriksdepartements talsmann Richard Boucher hevdet fredag at iranerne forsøker å utvikle kjernefysiske våpen ved et atomanlegg i byen Bushehr sør i Persiabukta.
USA er også bekymret over to andre iranske atomanlegg, som den amerikanske etterretningstjenesten CIA oppdaget i desember.
-All kjernefysisk virksomhet i Iran er lovlig, og skjer under overvåking av det internasjonale atomenergibyrå IAEA, sa Bouchers iranske kollega Hamid-Reza Assefi til IRNA søndag.
President Mohammad Khatami sa i januar at ingen andre land kan nekte Iran å drive fredelig kjernefysisk virksomhet. Iranske tjenestemenn har flere ganger understreket at denne virksomheten ikke drives med sikte på utvikling av atomvåpen, men for å kunne bygge kraftverk som skal dekke landets energibehov de neste 20 årene.
IAEAs generalsekretær Mohamed ElBaradei og andre internasjonale eksperter skal senere denne måneden besøke Iran for å inspisere atomanleggene. Enkelte iranerne frykter at USA vil bruke påstandene om atomvåpen som påskudd for et militært angrep mot Iran.
-Krig
må unngås
Irans
utenriksminister Kamal Kharrazi sa i Oslo i går at et angrep på
Irak vil føre til ustabilitet i hele regionen. 31.jan.03
Farlig
naboskap. Iran har lidd under naboskapet til Saddam
Hussein før, da han angrep landet i 1979. Siden har fiendskapet
blant de to oljenasjonene vært til å ta og føle på. 450000
irakere er allerede flyktninger på iransk jord.
Irans utenriksminister Kamal Kharrazi er på gjenvisitt i Norge etter at utenriksminister Jan Petersen var i Teheran i mars i fjor. I går møtte han både norsk og utenlandsk presse i Oslo, og det sentrale spørsmål for alle, var Irans syn på en eventuell krig mot Irak. Han frykter det verste, men håper det beste.
Kharrazi gjentok at Iran ikke vil gå med i eller på noen måte støtte et angrep på Irak, av prinsipielle grunner. Iran vil heller ikke stille sitt luftrom til rådighet for amerikanske eller britiske fly i et angrep på Irak.
-Helst skulle jeg ha sett et status quo og forutsigbarhet, sa Kharrazi.
Iran mener at USA bør følge FNs sikkerhetsråd, og at det er der avgjørelsen om et eventuelt angrep må falle.
-Men krig må unngås, og da må Irak samarbeide med FNs våpeninspektører, sa Kharrazi. Han viste til at ansvaret ligger hos Saddam Hussein, som må vise vilje til å samarbeide. Blir det funnet masseødeleggelsesvåpen, er det grunn til bekymring, påpekte han.
Selv om Iran har et meget anstrengt forhold til sin nabo Irak, er landet forberedt på å ta imot de flyktninger som måtte komme. Forberedelsene er i gang, ifølge Kharrazi. Teltleirer skal komme på plass i grenseområdet. Iran har fra før flyktninger fra både Afghanistan og Irak.
Khazzari og Bondevik diskuterte også situasjonen i Midtøsten,
menneskerettigheter og energispørsmål under møtet. Fredag møter
Khazari også olje- og energiminister Einar Stensnæs.
Ikke
uten min datter
Filmen
"Ikke uten min datter", basert på boka med samme
tittel, vakte for et tiår siden oppsikt over hele verden. Nå
forteller Seyed Bozorg Mahmoody, faren i historien, sin versjon.
30.jan.2003
- Hele verden så meg som et monster, heter det fra Bozorg
Mahmoody. Han har ikke sett sin datter på seksten år, og har nå
bestemt seg for å fortelle verden sin versjon av historien boka
"Ikke uten min datter" bygger på.
Hans amerikanske eks-kone Betty ble verdensberømt da hun i 1986
ga ut
bestselgerboken "Ikke uten min datter", en skildring av
en mors flukt fra et fundamentalistisk land.Boken ble filmatisert
med Sally Field og Alfred Molina i hovedrollene.
En annen sannhet
Den finskproduserte dokumentaren "Without my daughter"
(Uten min datter), som vises under Gøteborgs filmfestival, leter
etter en annen sannhet, og forteller om en mann som føler seg
totalt feil framstilt.
I filmen står en av familiens venner fram: En amerikansk kvinne
som bor i Teheran. Hun bare ler av at venninnen skulle ha blitt
forhindret i å reise fra landet sammen med sin femårige datter.
Hun mener også det er usant at det var mishandling med i bildet.
Perspektivbyttet,
dokumentaren om Mahmoody, viser videre en mann som forgjeves forsøker
å få kontakt med sin nå voksne datter, Mahtob. Mahmoody gjør
også et poeng ut av eks-konas timing av bokutgivelsen. Det var en
anstrengt stemning mellom Iran og USA.
Videre forteller han hvordan hun fikk med seg William Hoffer som
medforfatter. Hoffer er mannen bak en annen film som har fått
rasistanklager rettet mot seg, nemlig: "Midnight
Express" (1978), som skildrer et grusomt opphold i et tyrkisk
fengsel.
- Først tyrkerne, så iranerne. Hvilket land skal henges ut neste
gang, sukker Mahmoody oppgitt ifølge Dagens Nyheter.
(NTB PLUSS)
Iran
løslot systemkritisk ayatollah
En
av Irans fremste religiøse opposisjonelle, ayatollah Hussein Ali
Montazeri (80), ble torsdag løslatt etter fem års husarrest. 30.jan.03
Montazeri
ble møtt av jublende tilhengere utenfor huset sitt i byen Qom. Løslatelsen
blir sett på som en seier for de reformvennlige kreftene i Iran og president
Mohammad Khatamis tilhengere.
Irans øverste sikkerhetsmyndigheter bestemte seg for å løslate Montazeri mandag. Den offiselle grunnen var at de fryktet for helsen hans.
80 år gamle ayatollah Hussein Ali Montazeri skulle være arvtakeren til den islamske republikkens grunnlegger ayatollah Khomeini, men ble arrestert i 1997 etter å ha kritisert Irans religiøse ledelse.
Montazeri falt i unåde hos ayatollah Khomeini i 1988, etter å ha kritisert henrettelsene av politiske fanger og andre brudd på menneskerettene.
Ifølge den tidligere iranske ambassadøren i Norge, Perviz S.
Khazai, ble 30.000 politiske fanger drept av myndighetene i løpet
av seks måneder i Iran i 1988. For to år siden greide Montazeri
å publisere sine memoarer der han hevder at det var Khomeini som
beordret disse massakrene.
(NTB-AFP)
Iran
vil ha et godt forhold til USA
Iran
har i dag en ganske avansert rakettindustri, og et ekspanderende
kjernefysisk program, skriver Sverre Lodgaard. 30.jan.03
For Norge er Iran av mange grunner en interessant dialogpartner. Statoil og Norsk Hydro har betydelige økonomiske engasjementer der. Iran spiller en viktig rolle i konflikten mellom israelere og palestinere, hvor Norge fortsatt er engasjert. Iran har dessuten mye regionkompetanse på Afghanistan, Kaukasus og Sentral-Asia som vi kan ha nytte av. Norges dialog med Iran bør trolig følge omtrent samme agenda som EUs.
EU har en firepunkts agenda for sin dialog med Iran: Masseødeleggelsesvåpen, terrorisme, fredsprosessen i Midtøsten og menneskerettigheter. Menneskerrettighetsdrøftingene har hatt en god start, selv om bildet ikke er entydig. Iran aksepterer ikke en to-statsløsning for Israel/Palestina, men kan være på glid. Terrorisme er et godt diskusjonstema, selv om det er vanskelig å gjøre noe med den iranske støtten til Hizbollah og Islamsk hellig krig. Deres aktivitet blir ikke betraktet som terrorisme, men legitim forsvarskrig. Iran understreker på sin side at den nordiske representanten for anti-iranske terrorister i Irak - Mujaheddin-e-Khalk (MKO) - bor i Norge, og at det er uakseptabelt at han får bevege seg fritt her.
REFORMBEVEGELSEN i Iran har bred støtte i befolkningen, slik de siste valgene viser. Dette reflekteres i Parlamentets sammensetning. Presidenten, Khatami, er valgt og gjenvalgt med klare flertall. Det religiøse overhodet, Ali Kamenei og hans embete, beskjærer imidlertid de folkevalgtes makt gjennom Vokterrådet og Meklerrådet. Hæren er en egen maktfaktor og det er også Pasdaran, den revolusjonære garden, som ble opprettet av Khomeini, som ikke stolte på hæren. Videre er Rafsanjani-familien viktig, ikke minst i forretningslivet. Sist, men ikke minst, er studentene en surdeig i iransk politikk.
Det politiske presteskapet, som ikke er noen enhetlig blokk i iransk politikk, men som har vingestekket de folkevalgte, har lav og stadig synkende legitimitet. Reformbevegelsen radikaliseres. Det betyr ikke at regimet faller sammen. Heller ikke betyr det at det går mot åpen strid: Det virker lite sannsynlig. Høye oljepriser gir dessuten lederskapet muligheter til å kaste penger på problemene og roe gemyttene. Men i dragkampen mellom beslutningssentrene ligger det alltid muligheter for maktforskyvninger.
Iran er nært knyttet til to verdensomspennende konfliktformasjoner: (1) De motstridende syn på betydningen av internasjonale regler, normer og avtaler, i hovedsak mellom USA på den ene og de fleste andre stater på den andre sida, og (2) konflikten mellom israelere og palestinere. Sistnevnte er ikke i seg selv av overordnet betydning, men den brukes av andre regimer i Midtøsten til å mobilisere støtte for egen sak og høyne egen status samtidig som andre verdensdeler også har denne konflikten som felles blikkfang.
USA HAR i lengre tid frigjort seg fra internasjonale avtaler og forpliktelser. Dette gjelder også amerikansk ikke-spredningspolitikk. For den nåværende administrasjonen er det ikke våpnene som er det primære problemet, men i hvem sine hender de er. Det er ikke først og fremst kapabilitetene det gjelder - slik den realistiske skolen i internasjonal politikk alltid har understreket og konservative politikere i regelen framholdt - men intensjonene. Derfor betydningen av regimeendring, om nødvendig med militær makt. Kjernevåpen i hendene på stater i «ondskapens akse» er særdeles uakseptabelt. Når amerikanske policy-dokumenter åpner for preventive angrep mot slike stater, kommer derfor det iranske medlemmet i ondskapens akse i hetluften.
Særlig de konservative spiller på palestinernes skjebne for å legitimere sin egen posisjon i iransk politikk. Dette engasjementet snur dessuten opposisjonelle elementer vekk fra innenrikspolitiske problemer. Konkret er det også tenkbart at Hizbollah og Islamsk hellig krig kan brukes til å høyne omkostningene ved et eventuelt israelsk angrep på iranske kjernefysiske installasjoner. Iran ser helst at Saddams regime forsvinner. Av forståelige grunner (jfr krigen på 80-tallet) er dette regimet det verste som kan tenkes i Irak. De iranske lederne må imidlertid holde i mente at når en eventuell krig mot Irak er over, kan oppmerksomheten bli forskjøvet et hakk østover.
I DETTE ligger det en motivasjon for å bedre forholdet til USA. Kan hende er ønsket gjensidig. Nylig har både utenriksminister Kharazzi og PUKs leder Talabani uttalt seg optimistisk om USAs vilje til å respektere Irans suverenitet og sikkerhet. Offisielt vil Iran forholde seg aktivt nøytralt i tilfelle angrep på Irak. «Aktivt» betyr for eksempel at Iran kan bistå med sjøredningstjeneste, behandle amerikanske soldater på iranske sykehus, og ikke være så nøye med amerikanske og britiske fly som måtte sneie inn over iransk territorium. Iran har dessuten en lang tradisjon for å ta imot flyktninger.
Iran har så mange som 15 naboland. To av dem er atommakter (Pakistan og Russland). I tillegg kommer Israel, og kunnskapen om de irakiske forsøkene på å lage atomvåpen. Iran har i dag en ganske avansert rakettindustri, og et ekspanderende kjernefysisk program. Rafsanjani er kjent for å støtte atomprogrammet. Kamenei er visstnok negativ, av religiøse grunner. Hvis dette er riktig, er han på linje med revolusjonens far, ayatollah Khomeini, som virket fullstendig uinteressert i å videreføre shahens overmåte ambisiøse planer på det kjernefysiske område.
Generaldirektøren i IAEA, ElBaradei, skal etter planen besøke Iran i februar. Da vil Iran kanskje benytte anledningen til å orientere ham om nye kjernefysiske aktiviteter som bør underlegges internasjonal sikkerhetskontroll. Hvis dette omfatter bearbeiding av uranmalm, konvertering til gassform og anriking til 2- 3 prosent for bruk i kraftreaktorer er det ikke brudd på noen avtale. Men det vil vekke stor bekymring fordi det også er våpenrelevant. Likedan hvis det for eksempel bygges en fabrikk for produksjon av tungtvann.
HVIS DET TIL sammenligning er riktig at Nord-Korea har et program for urananriking, er dette i strid med kontrollavtalen med IAEA. For programmet har ikke vært erklært og den nødvendige designinformasjonen har ikke blitt overlevert slik at IAEA kunne iverksette sikkerhetskontroll. Iran kan komme til å gjøre dette på en forskriftsmessig måte som samtidig bringer landet mye nærmere spaltbart materiale for våpenformål. (Shahen fulgte en lignende oppskrift på 70-tallet, da han lanserte sitt storstilte kjernefysiske program under ikke-spredningsavtalens paraply).
Norge og andre europeiske land legger stor vekt på demokratisk praksis, rettsstatlige prinsipper og gode vilkår for det sivile samfunn, og bruker dialogen for å fremme disse verdiene.
Alt i alt er det er mye som tyder på at Iran beveger seg i riktig retning. Det er utviklingen på det kjernefysiske område som kan stikke kjepper i hjulene - for oss, for andre, og for Iran selv - først og fremst gjennom de amerikanske reaksjonene. De er ikke snaue nå til dags.
Iran
kan ta 900.000 irakiske flyktninger25.jan.2003
Iran
forbereder seg på å ta imot opptil 900.000 flyktninger hvis det
blir krig i nabolandet Irak
450.000
irakere har allerede flyktet til Iran. Nå kan det bli flere.
Det opplyser nødhjelpsorganisasjonen Oxfam i en rapport. Oxfam
påpeker at flyktningstrømmen vil utgjøre en enorm utfordring
for Iran, som allerede huser 2,4 millioner flyktninger fra
Afghanistan og 450.000 fra Irak.
Derfor mener Oxfam at det internasjonale samfunnet må være
beredt til å gi Iran hjelp hvis USA går til krig mot Irak.
Regjeringen i Teheran har utpekt 19 steder hvor grensen vil være
åpen og flyktninger kan bli mottatt, opplyser Paul Sherlock, som
har skrevet Oxfam-rapporten.
Noen av sonene er militære, og nødhjelpsorganisasjoner må
derfor søke om tillatelse for å få adgang.
(NRK-NTB-AFP)
Iraks naboer ber Saddam samarbeide 23.jan.2003
I frykt for at en krig skal ramme regionen ba Iraks naboland, Tyrkia, Syria, Iran, Jordan, Egypt og Saudi-Arabia, torsdag kveld Saddam Hussein om å samarbeide helt og fullt med FNs våpeninspektører.
«Landene i denne regionen ønsker ikke å oppleve nok en krig og alle dens fryktelige konsekvenser», het det i en felles erklæring fra de seks landene etter møter i Istanbul i Tyrkia torsdag kveld.«Vi ber derfor det irakiske lederskapet høytidelig om å ikke snu, og oppriktig ta på seg ansvaret med å gjenopprette fred og stabilitet i regionen», sto det videre i erklæringen.
Utenriksministrene fra de seks landene Tyrkia, Syria, Iran, Jordan, Egypt og Saudi-Arabia, ba Irak «vise en mer aktiv tilnærmelse» og gi informasjon om dets våpenprogram til FN-inspektørene.
Ingen krig mot Irak! ikke i mitt navn!18. jan 2003
– Den 15. februar blir det jordskjelv. Hele verden skal
mobilisere, sa Monika Ustad og Anna Lena Gallefoss, to av
demonstrantene som hadde møtt opp på Eidsvolls plass utenfor
Stortinget.
Spark til Petersen – Kjære Jan Petersen. Jeg har ikke noe mot deg personlig.
Men det er pinlig at vi har en utenriksminister som har en så
stor kjærlighet til USA som du har, sa Nome.
Han ba publikum tenke på det som har skjedd i krigssammenheng
i Vietnam, Kambodsja og Chile.
Har alle ansvar Kahn var en av seks appellanter i demonstrasjonen foran
Stortinget, flankert av blant annet Petter Nome, Åslaug Haga (Sp)
og Synnøve Konglevoll (Ap). De fleste imot Fredsinitiativet ingen krig mot Irak ble startet i desember, og
siden starten har over 80 ulike organisasjoner sluttet seg til
bevegelsen.
Koordinert motstand
Lørdag
ettermiddag markerte «Fredsinitiativet ingen krig mot Irak» sin
motstand mot den forventede krigen i Irak. Lørdagens appeller
sammenfalt med store demonstrasjoner i USA, og var en tørrtrening
foran en svært omfattende mønstring som skal arrangeres 15.
februar.
Etter kritikken Nome fikk av utenriksminister Jan Petersen forrige
uke, sørget kjendisen for å gi et tilsvar og et spark tilbake.
– Vi anmoder den norske regjeringen om å ta avstand fra en krig
i Irak. Dette dreier seg om medmenneskelighet, og er ikke
forankret i verken religion eller nasjonaliltet. Vi har alle et
ansvar for å ta avstand fra denne krigen, sa Amber Kahn,
talskvinne for World Islamic Mission.
– Vi ønsker å si ifra til den norske regjeringen at motstanden
mot krigen i Irak er veldig stor her i Norge, alle undersøkelser
viser at et flertall er imot krigen. Nå vil vi få motstanden ut
på gata, sier Gøril Eldøen fra styret i Fredsinitiativet til
Nettavisen.
– Hovedmålet vårt er å arrangere en stor demonstrasjon 15.
februar. Da skal det være en koordinert europeisk
demonstrasjonsdag, noe som er en historisk begivenhet, sier Eldøen.
Iranske
kvinner skal få se fotball15.jan
2003
Teheran
(NTB-DPA): Den iranske regjeringen har vedtatt å oppheve kvinners
forbud mot å se fotball, volleyball, basketball og andre idretter
på stadion.
Dermed får kvinner i Iran igjen se idrett
på nært hold, for første gang siden den islamske revolusjon i
1979.
Liberaliseringen kommer for fullt fra neste måned, og første
mulighet blir den årlige Fajr-turneringen i badminton.
Den iranske regjering håper med vedtaket å bedre den generelle
oppførselen og språkbruken blant mannlige idrettstilhengere i
Iran.
Det er meningen å lage egne seksjoner for kvinner på
fotballstadioner.
Nylig lot den Teheran-baserte fotballklubben Paykan kvinnelige
journalister og spillernes slektninger av motsatt kjønn få se en
kamp.
Kvinner vil fortsatt ikke få muligheten til å se friidrett eller
bryting, fordi regjeringen mener det i disse idrettene vises for
mye utildekket hud.
Tyver
fikk kappet fingrene15.
jan 2003
To
menn som var dømt for tyveri i Iran fikk fire fingre på høyre hånd
kappet av.
De to mennene ble dømt etter de iranske sharia-lovene etter å ha blitt funnet skyldige i over 200 tyverier.
Tidligere i uka ble to menn dømt til tilsvarende straff.
Tatt
med umoralske CD-er13.
jan 2003
Iransk
politi har arrestert 5 mennesker i en rekke aksjoner rettet mot
umoralske CD-er og videofilmer.
Aksjonene fant sted i Zanjan-provinsen, nordvest i Iran, skrev avisen Resalat mandag, ifølge AFP.
Fem mennesker ble arrestert for å ha distribuert ulovlige og umoralske CD-plater, videofilmer og parabolantenner, som er forbudt i Iran.
Tegneserie
skapte kaos i Iran12.jan
2003
Teheran
(ANB-AP): En 66 år gammel tegneseriestripe fra USA skapte raseri
blant muslimske ledere i Iran søndag. En populær avis ble
umiddelbart stengt og de ansatte fikk sparken.
De muslimske lederne mener tegneserien som viser en politisk strid fra depresjonen i USA på 30-tallet er et hån mot Ayatollah Ruhollah Khomeini, som ledet den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Høyesterettsdommeren hadde hvitt skjegg som lignet på Khomeinis, og dermed ble revolusjonslederens minne svertet, uttalte de iranske statsmennene.
Folk protesterte søndag mot stengningen av avisen som trykket tegneserien.
– Dette er bare en unnskyldning for å bruke makt og skape spenning. Dette er ikke naturlig, sa reformisten Mohammad Naimipour etter søndagens uroligheter.
Landsbyer
knust av jordskjelv12.
jan 2003
To
landsbyer i Iran ble lørdag fullstendig jevnet med jorda av et
kraftig jordskjelv den sørlige delen av landet.
De to landsbyene Dehnu og Bushigan-Daylami i Kazerun-området ble totalt ødelagt av jordskjelvet sier en offentlig tjenestemann.
Dømt til døden
for fyll11.january.2003
En 19 år gammel iransk mann er dømt til døden
ved hengning for å ha drukket alkohol flere ganger. Ifølge den
islamske lovgivningen i Iran er det strengt forbudt å drikke
alkohol.
19-åringen er dømt til døden fordi han har drukket alkohol flere ganger. Mannen er også tidligere arrestert for å ha drukket den ulovlige spriten, melder lokale aviser ifølge BBC.
To ganger er 19-åringen arrestert og pisket som straff for sitt ulovlige alkoholinntak. Som regel straffes alkoholbruk med pisking eller bøter. Men hvis en person blir arrestert for drikking tre ganger, kan vedkommende få dødsdom.
Dommeren i den lokale domstolen i byen sør for den iranske hovedstaden Teheran har overført saken til Irans høyesterett som kontrolleres av konservative. Den kan omgjøre dommen etter at 19-åringen har lovt å slutte å drikke.
Til tross for at alkohol er forbudt ifølge sharialovgivningen som ble innført med den islamske revolusjonen i 1979, er det et stor svart marked for omsetning av den ulovlige varen.
ROMAN
Elyas Poorgholam:
Min far Falo
Kulturbro Forlag,Elyas
Poorgholam har levert eit viktig tilskot til den norske
bokhausten, både kunstnarleg og kulturelt
Det finst bøker som sjeldan blir melde og enda
sjeldnare blir annonserte, og når forlaget heller ikkje finst på
nettet anna enn med ei side under installasjon, blir det heile ganske
anonymt og lett å oversjå, sjølv for den som prøver å følgje med på
kva som rører seg i samtidslitteraturen. Derfor er det synd at Elyas
Poorgholams roman Min far Falo drukna fullstendig i den støyen
som omgir det mest oppskrytte og salbare av kokebøker, reisebøker,
kjendisbøker og ei og anna bestseljande skjønnlitterær bok. Denne
meldinga kan i det minste fastslå at Poorgholams bok finst og fortener
å bli lesen.
Rå kapitalmakt
Elyas Poorgholam er født i 1950 i ein hamneby i Sør-Iran. Han har budd
i Noreg sidan 1990. Frå Iran har han drama-pedagogisk utdanning,
supplert med lærarutdanning frå Noreg, og han underviser i dag i
grunnskolen. Han har tidlegare gitt ut eit par bøker innanfor fabel- og
eventyrsjangeren på Kulturbro Forlag. Min far Falo er den første
romanen hans.
Romanen er i to delar, «Far» og «Mor». Handlinga er lagd til 1950-åra
og spenner over eit par år, og forteljaren er ungguten Jamil som lever
saman med foreldra og to mindre sysken. I den første delen møter vi
faren og hans skjebne som fattig dagarbeidar ved eit utanlandskeigd
raffineri i ei oljehamn i Sør-Iran. Det er rå kapitalmakt som styrer,
det finst ingen arbeidsavtalar, ingen trygdeordningar eller forsikringar,
inga regulert arbeidstid, inga fast tilsetjing, berre arbeid frå dag
til dag. Det bryt ut streik, og kompaniet svarar med streikebrytarar og
truslar om svartelisting, men må til slutt gi seg og lempe på
arbeidsvilkåra.
Skam
Problemet er at Falo, faren til forteljaren, ikkje har råd til å
streike og ender som streikebrytar. Dermed blir han isolert av tidlegare
arbeidskameratar, og han fører skam over familien. Han blir håna og
gjord til latter, også av si eiga kone, og dette greier han ikkje leve
med i lengda. Ein dag blir han funnen drukna i hamnebassenget, og
familien står utan forsørgjar.
Del to fortel om korleis mora prøver å overleve på nesten ingen ting
utan å tape verdigheit og sjølvrespekt. Det blir inga enkel sak, for
ho har nabolaget sitt blikk på seg som enkje og eineforsørgjar, og ho
må til slutt ty til kreditt hos den sleske handelsmannen i nærbutikken.
Han vil gjerne ha betalt in natura. Dette går det rykte om, også om
andre menn som er innom, og denne ryktespreiinga og baksnakkinga utan særleg
grunnlag blir vanskeleg å akseptere. Familien blir isolert, men håpet
er å få utbetalt den forsikringa som faren hadde. Det tek si tid, men
når det endeleg skjer, kjem også oppgjeret med naboar og kreditor, både
verbalt og fysisk.
Arbeidarroman
På eit vis dreier det seg om ein arbeidarroman slik vi kjenner
sjangeren frå våre heimlege litteratur, men det kan også vere snakk
om ei folkelivsskildring der kvar einskild har sin plass og posisjon
definert ut frå nedarva tradisjonar innanfor folketru, religion og
sosialt samliv. Familien er det sentrale, mannens rettar er udiskutable,
og ære, plikt og skam kan utløyse dei reine skjebnedrama. Men vennskap
og samhald er også sentrale verdiar i dette samfunnet i brytinga mellom
tradisjonen og det moderne industrisamfunnet.
Forteljaren Jamil lever midt oppi dei konfliktane som rir familien og
nabolaget. Han er ein skarp observatør, men han kan ikkje gripe inn og
stanse det han anar er i ferd med å skje: at faren går til grunne av
skam, at mora seinare held på å bukke under av skuldkjensle og av
svolt og sjukdom. Samtidig er han del av ein større familie der onklar
og bestemødrer held ei hand over han og dei næraste når det røyner på
som verst. Han drøymer om faren og minnest songen hans og mora som
dansa, han ser arbeidskleda som heng utanfor døra med støvlane under,
men han kan ikkje fylle dei, og i si erotiske oppvakning registrerer han
dei ørsmå signala mellom mora og andre menn, mellom seg sjølv og
andre kvinner.
Viktig
Språket er nøkternt og ymtande, fylt av undertekst og fin psykologi
som utfyller og nyanserer personskildringa slik at det som fort kunne
blitt sjablongar, snarare blir interessante individ med sine historier.
I tillegg er språket presist og med ein slåande bildebruk: «Hele
ettermiddagen satt far inne i huset og røykte. Han lignet et stykke våt
ved som brenner dårlig.» Det finst også ein særeigen poesi i
setningar som desse: «Natta var uten stjerner, tett og mørk. Himmelen
hadde trukket sammen det svarte sløret sitt. Himmelsløret var så
tungt at det slepte langs bakken, tett av damp og vått støv.»
Min far Falo sorterer kanskje under iransk eksillitteratur, men
romanen er skriven på norsk, bearbeidd av Inger Elisabeth Hansen, og
han kjem ut på norsk før det ligg føre ein iransk «original».
Derfor hører boka så absolutt med i den norske bokhausten, ein
bokhaust der yngre norske forfattarar må pynte seg med eksotiske namn
som Abo Rasul og Kazzab al-Abyad for å feike noko fleirkulturelt. Elyas
Poorgholam slepp å jåle seg til, namnet er like ekte som romanen, og
han har komemed eit viktig tilskot til den norske bokhausten, både
kunstnarleg og kulturelt.
Oddmund Hagen
Minst 27 drept i fengselsbrannMandag, Desember 30,2002
eheran (ANB-AP): Minst 27 personer mistet livet og mer enn 50 ble skadet i en brann i et fengsel i Iran mandag.
Fengselet der dødsbrannen fant sted ligger i byen Gorgan, hovedstad i provinsen Golestan ved Det kaspiske hav. Fengselsdirektør Abbas Ali Arab sier til det statlige nyhetsbyrået i Iran at brannen brøt ut tidlig mandag morgen inne i fengselet.Talsmann for provinsen, Hossein Rafati, sier at brannen skal etterforskes og at den trolig var forårsaket av en kortslutning i det elektriske anlegget.
IRAN: Vil nekte Saddam asylMandag, Desember 30,2002
– Dette er grunnløse rykter, sier Irans utenriksminister
Kamal Kharrazi til nettstedet Baztab ifølge NTB-DPA.
Iran har fordømt de amerikanske truslene om å angripe Irak.
Iran
avviser kategorisk at landet vil gi politisk asyl til Saddam
Hussein dersom han blir styrtet.
Oppklaringen
kommer etter påstander om at Iran vil ta i mot Iraks diktator
dersom USA invaderer Irak.
Iran skal slutte med steining Teheran (NTB-DPA): Iran skal ikke lenger steine dødsdømte mennesker til døde, i tråd med kravene fra EU, melder et iransk nettsted. Fredag, Desember 27,2002
Leder av domstolene ayatolla Hashem Shahrudi
har gitt ordre om å stoppe steining som straffemetode fordi den gjør
"så dårlig inntrykk på det internasjonale samfunnet",
ifølge nettstedet Women in Iran.
EU hadde ifølge nettstedet samtaler med iranske tjenestemenn
tidligere denne måneden og da skal EU ha kommet med krav om at det
er nødvendig at Iran slutter med steining for å forbedre det
bilaterale politiske og økonomiske samarbeidet.
Iran calls Bush's
broadcast "fruitless and interfering"Monday,
December 23, 2002
TEHRAN,
Dec 23 (AFP) - A radio broadcast by US President George W. Bush
assuring Iranians of his support for their "quest for freedom"
was dismissed in Tehran Monday as "fruitless and interfering".
"The Iranian people have not given Bush the authority to express his opinion as their spokesman," foreign ministry spokesman Hamid-Reza Asefi said.
"This is a fruitless and interfering act intended to create
divisions between the Iranian people and officials," he added,
quoted by the official news agency here IRNA.
Bush's statement was issued Friday on Radio Farda, Farsi for "Radio Tomorrow," a new round-the-clock radio broadcast service that beams US news and entertainment programs to Iran.
"We continue to stand with the people of Iran in your quest for freedom, prosperity, honest and effective government, judicial due process and the rule of law," the president said. "And we continue to call on the government of Iran to respect the will of its people and be accountable to them."
Radio Farda, a joint venture of two US government-funded broadcast services -- Voice of America and Radio Free Europe/Radio Liberty -- is modeled after Radio Sawa, a Middle Eastern radio station launched in the aftermath of the September 11 attacks in the hope of swaying public opinion in the Arab world toward the United States.
Gisselmareritt
verdt 2,1 milliarder
Torsdag 19.
desember 2002
En føderal dommer i USA har beordret Iran til
å betale over 301 millioner dollar i erstatning til en amerikaner
som ble holdt som gissel i fire dager.
Stipendiat
John Cronin tilbragte fire dager i fangenskap i 1984. Amerikaneren
ble torturert, slått og anklaget for å være israelsk spion.
Nå stiller dommer Royce Lamberth Iran til ansvar for
kidnappingen, som ble gjennomført av to islamistiske grupper i
Libanon. Ifølge vitner var Cronin nær døden da de militante
kidnapperne besluttet å løslate han.
Erstatningssummen er på 301 millioner dollar, melder nyhetsbyrået
AFP. Det tilsvarer 2,1 milliarder norske kroner.
Hvordan dommer Lamberth mener at 56-årige Cronin, som nå
underviser statsvitenskap og Midtøsten-kunnskap ved et universitet
i Virginia, skal innkreve beløpet, er ikke kjent.
Ny South Pars-avgjørelse nær
for Statoil
Iran er i ferd med å avslutte evalueringen av budene på
å bygge ut trinn 11 og 12 av det gigantiske gassfeltet South Pars i
den Persiske Gulf.Torsdag
19. desember 2002
Det melder Dow Jones Newswire torsdag formiddag.
Den tekniske evalueringen av budene fra de fire oljeselskapene
Statoil, TotalFinaElf, BP og Eni skal være ferdig, opplyste den
iranske oljeministeren Bijan Zanganeh torsdag til reportere.
De fire selskapene kom med sine anbud på fase 11 og 12 tidligere i
år.
Zanganeh ville ikke spekulere eller antyde noe om hvilket av budene
som sannsynligvis vil gå av med seieren eller når den endelig
beslutningen vil foreligge.
- Jeg kan ikke se det ennå, sa oljeministere ifølge Dow Jones.
South Pars-feltet skal bygges ut i til sammen 30 faser. Feltet skal
inneholde omkring 280 billioner kubikkfot naturgass.
Statoil ble tidligere i år tildelt operatørskapet på
offshoredelen av fase 6 til 8 av prosjektet.
A Movement Builds in Iran
By
Nora Boustany
Wednesday, December 18, 2002; Page A24
Gholam Reza Mohajery Nejad, 30, an Iranian student leader who has been jailed and tortured along with other organizers of a growing secularist movement that is demanding a referendum on religious rule, asserted in an interview Monday that the Islamic republic is losing popular support. He predicted that a war against Iraq would fuel unrest in Iran.
Nejad, who was granted U.S. political asylum after 18 months in Los Angeles, said he was in touch with students at home by e-mail, cell phone and the Internet to keep track of the demonstrations now taking place at the rate of one a week.
"I chose to come out and bring the voice of students calling for democracy, freedom of speech, equality and human rights to the outside world," he said. He posts recent arrests and examples of violations of activists' rights on a Web site, along with announcements of organized protests so Iranians can join them and the world can follow what happens.
He said members of Islamic reform groups, who believe in a moderate religious regime that does not concentrate too much power in the hands of the clergy, are beginning to defect to the more secular student movement. He estimated the number in the thousands.
Nejad said workers, women, teachers, young people and students are joining hands after realizing that the system of unquestioned clerical leadership is "not reformable." He asserted that the movement was stronger than the initial student movement in Yugoslavia, which helped result in the ouster of Slobodan Milosevic. "We don't believe in violence, but we believe we have more popular support," he said. "Things are going so fast. No one can predict what may happen. The splits within hard-liners and reformists within the ruling establishment are growing."
Reformist clerics are concerned about losing followers and some are saying that President Mohammad Khatami's time is over, he added. Others, he said, believe it is time to establish ties with the United States, because this is what young people want.
Abbas Abdi, one of the organizers of the U.S. Embassy takeover at the start of the Iranian revolution in 1979, was jailed several weeks ago because he suggested that ties with Washington are now necessary.
Vil avskaffe steining i
Iran
Teheran (ANB-AP): En gruppe
kvinnelige politikere i Iran har lansert en kampanje for å avskaffe
dødsstraff ved steining som straff for utroskap. De kvinnelige
parlamentsmedlemmene mener loven skader Irans rykte i utlandet.December
14.2002
Elaheh Koulaee sa fredag at alle de 11 kvinnelige politikerne som sitter i parlamentet har bedt om godkjenning fra ledende prester i den hellige byen Qom. Dersom prestene godkjenner forslaget vil kvinnene fremme lovendringen i parlamentet.
– De ledende prestene vi hadde møte med tidligere denne måneden sa de vil studere vår innstilling om å avskaffe steining og erstatte det med andre former for straff, for eksempel fengsel, sa den reformvennlige politikeren Koulaee. Hun sa ikke når prestene vil avgi sin religiøse kjennelse.
Ifølge iransk lov skal både kvinner og menn som begår utroskap straffes med steining. Etter revolusjonen i 1979 var straffen hyppig i bruk, men i dag er det sjelden at noen dømmes til steining. Det finnes ikke offisielt tallmateriale, men avisene skriver hvert år om flere tilfeller. I 2001 ble minst to personer steinet i hjel, og det har vært flere tilfeller i 2002.
Selv om den moderate og til dels reformvennlige parlamentsforsamlingen vedtar lovendringen må den godtas av det konservative presteskapet før loven trer i kraft.
Ten
students arrested since weekend demonstrations Wednesday,
December 11, 2002
TEHRAN,
Dec 11 (AFP) - At least 10 pro-reform student activists have been
rounded up since violent weekend demonstrations against religious
hardliners, reformist deputies were quoted as saying Wednesday
Tehran MP Ali Akbar Mussavi was quoted in several newspapers as saying that since Saturday's Student Day rallies, 10 students had been arrested. He said two other students were also detained before the demonstrations.
A second reformist MP, Ahmad Shirzad, from the central city of Isfahan, was quoted as saying a further two activists had also been picked up. The deputies said the detainees had yet to be released.
On Saturday, police violently dispersed a crowd of some 2,000 outside Tehran University. Subsequent meetings have been attacked by hardline vigilantes.
Student demonstrations were sparked last month by the hardline judiciary's sentencing to death for blasphemy of disabled dissident academic Hashem Aghajari.
Protests, largely on campus, have continued even though Ayatollah Khamenei ordered a review of Aghajari's sentence and officials banned further student rallies.
Rallies have been pressing wider demands than just the release of Aghajari, with themes such as freedom for all political prisoners, calls for the Islamic republic's judicial chief to resign and demands for a referendum on Iran's political future.
Iran vil se rapporten Iran kommer til å be om tilgang til Iraks våpenliste, sa en talsmann for den iranske regjeringen onsdag. onsdag 11.desember.2002
Vi var ofrene for den irakiske krigføringen med kjemiske våpen
under krigen i 1980-88. Det burde derfor være helt naturlig at vi får
en kopi av Iraks rapport til FN, sa talsmannen Abdullah Ramezanzadeh.
Bare de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet har fått en
komplett kopi av Iraks våpenliste.
(NTB-AFP)
Islamister
truer liberale studenter i Iran
tirsdag.10.
Desember 2002
Teheran (NTB): Islamske
ekstremister forsøkte å angripe hundrevis av studenter under en
forelesning av en iransk reformleder i Teheran tirsdag.
Rundt 400 studenter samlet seg på
Alameh universitetet tirsdag for å overvære en forelesning av
Ebrahim Yazdi, leder for Den iranske frihetsbevegelsen (IFM).
Forelesningen om respekt for grunnloven og ytringsfriheten fikk en brå
slutt da 15 medlemmer av den ultrakonservative Basij-militsiaen forsøkte
å storme forelesningssalen mens de truet med .
Broren til president Mohammad Khatami uttalte i et intervju med det
statlige nyhetsbyrået INRA tirsdag at "hvis vi ikke imøtekommer
studentenes forventninger, kan det føre til at de mister troen på
det sittende regimet og vi vet ikke da hvilken politisk styreform de
vil gå inn for".
Studentene tok opp igjen demonstrasjonene for reformer etter å ha vært
stille i flere år da akademikeren Hashem Aghajari ble dømt til døden
for blasfemi forrige måned.
Hardliners
attack gathering at Tehran universityMonday,
December 09, 2002
Hundreds of Iranian student activists forced their way into Tehran
university Monday, defying attempts by authorities to limit access to
a pro-reform rally.
Guards posted at the gates of Amir Kabir university had attempted to prevent students from other campuses joining the latest in a series of political demonstrations directed against Iran's religious hardliners.
Some 1,500 students then gathered in a university lecture hall, but the atmosphere was tense due to the presence of some 150 members of the hardline Islamist Basij militia, who were heckling orators.
In the past several weeks, Basij members have attacked pro-reform student gatherings.
Student demonstrations kicked off last month following the hardline judiciary's sentencing to death for blasphemy of disabled dissident academic Hashem Aghajari.
Students clash with police in Iran
Saturday,
7 December, 2002
Iranian police have moved in to break up crowds outside Tehran
University during a protest by about 3,000 students calling for
political reform.
The students were chanting ''freedom for political prisoners" and demanding a referendum on Iran's political future.
The police, who had built a barrier of buses to block views of the protest, clashed with a crowd outside the university gates and arrested about a dozen people.
The violence started with an exchange of stone-throwing between students and Islamic hardliners outside the university gates.
Several windows were broken in the barricade of buses and police moved in with truncheons to disperse the crowd.
The students had been authorised to mark National Students Day by holding a rally only inside the university grounds.
About 30 hardliners had earlier evaded identity checks to get inside the university grounds, sparking heated verbal exchanges.
Judicial review
The rally followed several protests last month sparked by the death sentence imposed on reformist academic Hashem Aghajari for questioning Iran's clerical rule.
They were the largest pro-reform demonstrations in Iran for more than three years and quickly brought a ban on such protests.
"Our national interests should be determined by the direct vote of the people," said Mousavi Panah, a member of Tehran University's Islamic Students' Association.
On Saturday, the students shouted ''referendum, referendum'' and repeated calls for the resignation of the chief of the country's judiciary, whom they blame for the harsh sentence on Mr Aghajari.
Mr Aghajari's sentence is now under judicial review following an order from supreme leader Ayatollah Ali Khamenei.
Under Iran's complex political structure, moderate President Mohammad Khatami's efforts to improve democracy and social freedom have been largely blocked by hardliners who control key unelected institutions.
Mr Khatami, who normally attends the National Students Day ceremonies, stayed away this year.
The BBC Tehran correspondent, Jim Muir, said this had brought some calls for Mr Khatami to resign and that one of the main reformist newspapers used its front-page headline simply to ask him why he was not attending.
Basij prepare major march, students plan more protests Thursday, November 28, 2002
TEHRAN, Nov 28 (AFP) - Amid heightened political tension between moderates and conservatives, Iran's hardline Basij militia geared up Thursday for a major show of strength and pro-reform students announced plans for more protests.
Ahead of Friday's scheduled nationwide demonstration against the the Israeli "occupation" of Jerusalem, 70,000 Basijis were called out on to the streets to give out "moral advice".
"Today (Thursday) we are going to stage a 70,000-strong exercise in 150 cities across the country from 2:00 pm until Iftar (the breaking of the daily Ramadan fast) to give oral advice to the people in order to sanitise society," a top Basij official told state radio.
But Gholamhossien Dezfuli Kolali, from the militia's department for fostering virtue and eliminating vice, said the exercise would only involve giving "oral advice" and handing out leaflets on good behaviour.
"What stands out in this exercise is that our Basiji brothers and sisters will only give oral advice and some pamphlets to enlighten the people on the menaces of the Great Satan that might hurt them and corrupt their family members," he told state radio.
The militia is currently celebrating national Basij week, which climaxes on Friday with a nationwide militia protest against Israel. A Basij leader has promised that more than five million will march for that occasion.
Some 500,000 of them are expected to march in Tehran alone.
But pro-reform students, who this month have staged a string of demonstrations over the sentencing the death of dissident academic Hashem Aghajari, said they too would soon give a show of strength.
The main student group, the Office to Consolidate Unity (OCU), said it was planning to stage a "symbolic referendum" -- apparently on Iran's political stand-off -- and has demanded permission to hold massive rallies on December 7, which is national students day.
"Given the situation, the only solution seems to be the
organisation of a referendum to know the legitimacy of everybody,"
the OCU said in a statement, adding the group would hold its referendum
in the coming days.
But it did not say what the questions would be.
Students have come under pressure since the wave of demonstrations began in November 9, and one of four student leaders arrested and released this week said he had been interrogated on who was behind the protests, which had been carrying wider demands other than the release of Aghajari.
"I
was mostly questioned regarding the demonstrations, disruption in the
universities, details in the press and the political parties who were
backing us. But I told them that all we did was spontanous," Saeed
Razavi Faghih told the student news agecny ISNA.
Faghih said he was asked to appear before a Revolutionary Court judge on Saturday.
Protests ended after permission to demonstrate was withheld from November 21. Hardliners have accused the protestors of serving Iran's "enemies", and have threatened to use vigilantes to put an end to any more demonstrations.
These include the Basij volunteer militia, which sprang up as a defence force during the 1980-88 war against Iraq, and is best remembered for its suicidal "martyrdom seeking" charges across enemy minefields.
It has since taken on a prominent role in enforcing strict Islamic regulations such as by raiding brothels, seizing satellite television equipment and keeping an eye out for alcohol consumption, notably at private parties.
German, Iranian FMs discuss human rights
BERLIN, Nov 20 (AFP) - Foreign Minister Kamal Kharrazi met his German counterpart Joschka Fischer in Berlin Wednesday for talks on human rights in Iran, the situation in Afghanistan and the crisis in the Middle East, a German ministry spokesman said.
"All current questions related to human rights were discussed," the spokesman told AFP.
But he declined to say whether the pair had discussed the fate of Khalil Rostamkhani and Saeed Sadr, two interpreters currently detained in Iran.
The two men were imprisoned after a 2000 conference in Berlin sponsored by the Heinrich Boell Foundation on a pro-reform vision of the political future of Iran. The Heinrich Boell Foundation has close ties to the German Greens party, to which Foreign Minister Fischer belongs.
The arrests set off fresh strains in relations between the two countries.
The spokesman said Fischer and Kharrazi had reaffirmed their support for a political solution to the conflict between the Israelis and Palestinians.
They had also discussed the latest UN resolution on Iraq, the electoral victory of the Islamist-based Justice and Development Party (AKP) in Turkey, and hopes to strengthen bilateral economic ties.
Germany is Iran's largest European trading partner with two-way trade estimated at 1.84 billion euros (1.86 billion dollars) in 2001.
Kharrazi, who arrived from Brussels, also met Wolfgang Thierse, Speaker of the Bundestag or lower house of parliament, Thierse's press office said.
Thierse has repeatedly called for the release of the two intepreters.
«Satans
kavaleri»
DA DEN ISLAMSKE
revolusjonen ble gjennomført i Iran i 1979, var det landets studenter
som la grunnlaget. 18 år seinere gikk studentene i bresjen for å få
valgt reformpolitikeren Mohammad Khatami til president. Nå står Irans
studenter igjen på barrikadene, men nå har de verken tro på
konservative eller moderate prester. De vil ha virkelige reformer.
De siste par ukenes studenturo har sin bakgrunn i dødsdommen mot historikeren Hashem Aghajari. I august holdt Aghajari en tale der han krevde reformer innen landets prestestyre, blant annet at enhver generasjon måtte kunne tolke islam på sin måte. Den stakkars professoren i historie ble kalt frafallen og hykler før de konservative dommerne sa sitt og dømte ham til døden. Etter noen dagers studentdemonstrasjoner ba Irans konservative åndelige leder ayatolla Ali Khamenei om at dødsdommen måtte revurderes. Det stanset ikke studentene. De ga seg først før helga da det ble innført demonstrasjonsforbud. Men de lover å komme tilbake.
STUDENTENES DEMONSTRASJONER forløp fredelig, bortsett fra ved et par anledninger da de religiøse myndighetene mobiliserte sin islamske basij-milits. Basij besto opprinnelig av frivillige ungdommer til krigen mot Irak på 80-tallet, men har de seinere åra fungert som presteskapets angivere og moralpoliti. Søndag demonstrerte mellom ti og femten tusen basij-medlemmer utenfor USAs ambassade i Teheran til minne om Irak-krigen.
«Hyklere, hyklere, kom dere ut av universitetene!» skrek de konservative demonstrantene og fikk full støtte av Ali Akbar Hashemi Rafsanjani som var president før Khatami og som nå er rådgiver for ayatolla Khamenei. «Satan bruker sitt kavaleri og sine fotsoldater til å utnytte den nåværende situasjonen,» sa Rafsanjani med klar brodd mot studentene. General Seyed Mohammad Hajazi som er øverstkommanderende for basij-militsen, sier han vil beordre fem millioner militsmedlemmer ut i gatene 29. november for å markere «okkupasjonen av Jerusalem».
KAMPEN MELLOM de moderate og de konservative kreftene i Iran har pågått i flere år. Mohammad Khatami har lovt sine velgere reformer begge gangene han er blitt valgt til president, men har stort sett blitt stanset av de konservative. Ett skritt fram er gjerne blitt fulgt av ett skritt tilbake når det gjelder reformer. Aviser er blitt stengt, men har gjenoppstått under nye navn. Journalister er blitt arrestert, sist det skjedde var da det ble offentliggjort en meningsmåling som viste at mer enn 70 prosent av iranerne ønsker en dialog med USA. De tre journalistene som var ansvarlige for meningsmålingen, beskyldes for spionasje. 134 journalister har undertegnet et opprop der de omtaler sine tre kolleger som politiske fanger.
Det er det 12 mann sterke Vokterrådet som har bukta og begge endene i Iran. Dette rådet kan fritt vurdere enhver lov som vedtas i nasjonalforsamlingen og omgjøre parlamentarikernes vedtak, om de mener det tjener islams sak. Og slik blir det ofte. I høst har president Khatami fått nasjonalforsamlingen med på et vedtak der Vokterrådets makt blir innskrenket. Men det er «vokterne» selv som skal ta stilling til den vedtatte loven. De fleste tror ikke på noe demokratisk mirakel i denne saken heller.
TO TREDJEDELER av Irans befolkning er under 30 år. Selv om basij fremdeles har stor makt, er et flertall av iransk ungdom luta lei Irans prestestyre, med mangel på demokrati og økonomiske nedgangstider. Og ikke minst studentene ønsker forandring.
- Reformpolitikken er død. Vi tror ikke lenger at systemet kan forandres innenfra, sier Akbar Atri, en 28 år gammel studentleder. Studentene omtales nå som Irans «tredje styrke». Foreløpig har de innstilt demonstrasjonene sine, men de diskuterer hva de skal gjøre videre. Uansett akter de å følge en ikkevoldslinje.
Khatami truer med å gå av som president hvis de konservative fortsetter å motarbeide ham. En rekke regjeringsmedlemmer kan også komme til å trekke seg. Så spørs det hva motstandernes trekk blir. Det er slett ikke sikkert maktkampen i Iran blir avgjort ved hjelp av ikkevoldelige midler.
Lawyer for condemned Aghajari to file appeal
TEHRAN, Nov 28 (AFP) - A lawyer for academic Hashem Aghajari vowed late Thursday to appeal his client's death sentence even if his dissident defendent refuses to do so.
"I will file an appeal before the Supreme Court even if my client refuses to do so," Saleh Nikhbakht said in a statement to the student press agency
The lawyer said he sought "to preserve the dignity of the judicial system and to help maintain calm in the universities and among students who have made their protests heard."
Iranian students protested for more than two weeks this month after Aghajari, a history lecturer, was sentenced to death on November 6 for blasphemy.
He was convicted in the western city of Hamedan after saying that Muslims were not "monkeys" and should not blindly follow the teachings of senior clerics -- a comment that challenged the very basis of Iran's Islamic regime.
Owing to popular outrage over that verdict, Iran's supreme leader Ayatollah Ali Khamenei ordered the judiciary on November 17 to review the sentence.
On Tuesday, however, a state prosecutor said the death sentence would be confirmed in a week's time if Aghajari did not appeal, which the pro-reform academic has refused to do, according to his defense counsel.
Hardlinders attack gathering marking dissident murdersFriday, November 22, 2002
Photo/Hengahmeh Fahimi
Iranians march on the streets following the anniversary of murdered Iranian nationalist Dariush Foruhar in Tehran 22 November 2002
TEHRAN, Nov 22 (AFP) - Hardline Iranian militiamen attacked and broke up a gathering in Tehran Friday of 4,000 people commemorating the 1998 murders of a dissident couple an AFP journalist at the scene said.
The ceremony, in a central Tehran religious centre, was attacked by around 150 hardliners shouting "Hezbollah" -- a rallying cry of Islamic extremists.
Iranian youths help a
wounded comrade injured in clashes with Basij militia hardliners during
a demonstration marking the anniversary of murdered Iranian nationalist
Dariush Foruhar in Tehran 22 November 2002.
People attending the ceremony were quickly dispersed while shouting "free political prisoners". Police deployed around the gathering attempted to separate the rival groups
The event was being held to mark the fourth anniversary of the murder of Dariush and Parvaneh Forouhar, nationalist opposition activists who had openly criticised the Islamic regime
Parastou Foruhar, the
daughter of murdered Iranian nationalist Dariush Foruhar, delivers a
speech at the Safi Alishah mosque in Tehran, 22 November 2002, on the
anniversary of her parents death.
The killings, part of a spate of murders that shocked the Islamic republic, were subsequently blamed on rogue intelligence agents